BETENKNINGSTID

Stykket har vokst fram i en kollektiv skriveprosess under pandemien, mens det ikke var mulig å møtes fysisk, og den skriftlige korrespondansen fikk en rennessanse.

Vi møter et havarert par som i sanntid forsøker å sortere i vrakrestene mens de kræsjer. Det er som om tiden har gått i oppløsning og de befinner seg i alle faser av samlivet samtidig. Som om de erindrer i presens. Alt det vakre og alt det vanskelige er samtidig. Sammen søker de en famlende forståelse av hvor de sklir fra hverandre, og hvor de sklir vekk fra seg selv. De flyter inn og ut mellom intimitet og konflikt, mellom lidenskap og depresjon, mellom taushet og taleflom. Han er sterkest i det skriftlige, hun i det muntlige.

Hvordan kan språkene deres samspille, skape resonans? Og hvordan roter kroppsspråket det til?