Siri Broch Johansen


Jeg spiser teater til kvelds for tida.

Johansen SiriB_foto_AslakMikalMienna500x750 (427x640)

Siri Broch Johansen

Født 1967, bor i Tana

 

 

Hva holder du på med?

Jeg er for tida masterstudent ved Teaterhøgskolen, så mye handler om det. Der jobber jeg med en scenetekst som skal ha premiere 20. mai. Foreløpig heter den litt sleivete sagt Father, who art thou?. Det blir identitet, bilkjøring og samiske kulturforhandlinger i ei sann røre. Velkommen på skolen for å se! Ellers er jeg i startgropa med selve masterprosjektet, jeg har noe på gang med en av dramaklassene på Kongsbakken vgs. i Tromsø, og så har jeg noe som jeg driver og mekker på, som jeg ikke får til å stemme helt…har vi ikke alle det?

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Arbeidsplassen min ser ikke ut. Jeg kan plante meg selv og datamaskinen hvor som helst, og i løpet av få minutter få det til å se ut som om jeg har holdt på der i et halvt års tid uten å rydde. Men den består som oftest av meg, datamaskinen, en kopp koffeinfri pulverkaffe og en almanakk på samisk.

Din største kunstopplevelse?

Det er vanskelig å peke på én opplevelse som den største. Men en opplevelse som definitivt slo inn i arbeidet mitt, var monologen Elsa Laula Renberg. Den førte til at jeg omsider skrev den biografien om henne som jeg hadde ruga på i over ti år, og den førte meg inn i samarbeid med Ada Einmo Jürgensen, ei dame som er en velsignelse for alle rundt seg. I høst har jeg blitt veldig inspirert av to så forskjellige stykker som Strategier for en lysere framtid og Halve kongeriket. Pink cloud effect har også satt spor. Å bo i Oslo mens man studerer teater, er som å ha vunnet bingo. Vanligvis bor jeg jo i Tana, og der er det omtrent en forestilling i måneden. Så jeg spiser teater til kvelds for tida – en uke uten minst en forestilling, er en tom uke. Og det er vel summen av dette som er min største kunstopplevelse – å få lov til å bo «i grøten» en stund, for å si det sånn.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Det er mange ord som mangler i den norske ordboka. Blant annet et eget verb for å gå på ski, slik som vi har i samisk. Jeg skulle ønske det hadde vært akseptabel norsk å si «jeg skir, hun skir, vi skidde».

Hvem sender du pinnen videre til?

Jeg sender stafettpinnen videre til Sara Margrethe Oskal.

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Epost: post@dramatiker.no
Org nr: 971 278 188

Dramatikerforbundet © 2020 Alle rettigheter. | Personvernerklæring | Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.

WordPress fra wp-hosting.no