Sceneteksttekst med øvelse


Gi meg den skuespilleren som har lyst til å stå på scenen og frembringe ordet «sceneteksttekst», så skal jeg gi vedkommende sparken på stedet. Noen ord er virkelig dårlige – og likevel nyttige, for hva er en tekst om scenetekst, om ikke en tekst som handler om å skrive en tekst for scenen?

Øvelsen nedenfor ble skrevet for unge dramatikere tilknyttet Galata Perform, et lite teater i Istanbul. Oppgaven skulle hjelpe dem til å utvikle en scene og/eller dramatiske personer og/eller en fabel.

Finn Iunker, forfatter og dramatiker

Av: Finn Iunker, forfatter og dramatiker, f. 1969. (Foto: Privat)

I årenes løp må det være skrevet mange slike tekster til bruk på kurs og workshops for unge dramatikere. Men jeg finner dem ikke samlet noe sted, og det blir derfor vanskelig å vurdere dem eller utveksle erfaringer om hvordan de egger, eventuelt hemmer fantasien til dem de er skrevet for.

Jo, vi har bøker om å skrive for scenen, for eksempel David Mamets Three uses of the knife (1998). Det mangler heller ikke bøker om å skrive for film, så som Robert McKees Story (1997). Men slike bøker er gjerne skrevet for et amerikansk marked, og for en kultur som er ulik vår egen.

Og ja, vi har bøker om dramaets natur og historie, der Aristoteles’ poetikk utvilsomt er den mest prominente. Selv har jeg lært mye av Goethes brevveksling med Schiller og av Manfred Pfisters Das Drama (1977), men jeg kan egentlig ikke anbefale slike bøker for ferske dramatikere (eller erfarne forfattere som har lyst til å prøve seg på et drama). Man bør iallfall huske at det er et analyserende blikk som møter en hos Aristoteles, Pfister og alle de andre.

Analysen er det for så vidt ikke noe galt med, men jeg formulerte det omtrent som følger i et foredrag en gang: Kunstverket, for eksempel et drama, er som et hus, og kunstanalysen, for eksempel Aristoteles’ poetikk, er som en nøkkel. Man kan bruke nøkkelen til å låse opp døren, gå inn i huset og gjøre seg kjent med alt som finnes der. Men man kan ikke bygge et hus med en nøkkel.

Sagt på en annen måte: Fotosyntesen er mer organisk enn fotoanalysen. Slik er det også med velmente råd fra skuespillere, dramaturger og regissører: Vær tydelig på vendepunktene, finn ut hva personene vil, skriv inn en spenningskurve her, en annen der. Rådene kan være gode eller glimrende, men jeg savner at den unge dramatikeren (eller den erfarne forfatteren som vil prøve seg på et drama) blir gjort oppmerksom på at skuespilleren, dramaturgen og regissøren møter den dramatiske teksten med en nøkkel, ikke med hammer og sag.

Tilgjengelige øvelser trenger vi også fordi scenetekst ennå er et ungt fag i Norge. På Teaterhøgskolen er Jesper Halle i skrivende stund (januar 2021) professor i scenetekst. Samme institusjon uteksaminerte tre dramatikere med master i scenetekst i 2017. Selv ble jeg i fjor den første på Teaterhøgskolen til å oppnå graden phd, nettopp i faget scenetekst. Men faget blir for tiden ikke tilbudt som eget studium, hverken på bachelor- eller masternivå. Hvordan det står til i resten av landet, skal ikke jeg uttale meg om, men man merker seg at fagbetegnelsen «scenetekst» er forholdvis smal. Man har kanskje ønsket å avgrense seg mot TV- og filmdrama og samtidig holde døren åpen for andre sceniske tekstformer (eksempelvis libretto), men det gjenstår å se om man med en slik betegnelse definerer seg bort fra talenter som vil skrive dramatikk uten å låse seg til teateret som eneste mulige medium. Det ville i så fall være synd, for ingenting bør hindre et talent fra å gli mest mulig friksjonsfritt fra ett medium til et annet, fra TV eller film til teater og, hvem vet, kanskje videre til performance, billedkunst og mer eksperimentelle teaterformer – og tilbake igjen til TV, gaming eller noe vi i dag ikke engang har hørt om.

Så mange ord, så mye kontekst og sceneteksttekstsnakk, så mye eksos: Her følger en enkel øvelse for den som vil utforske hvordan spenning kan oppstå, i en person eller mellom personer, den som vil lage oksygen ved syntese, ikke analyse, den som vil skape liv.

*

1
Skriv en scene med følgende elementer:

a. Et skudd høres.

b. Mann A (gi ham et navn) og kvinne B (gi henne et navn) kommer inn og diskuterer innholdet i en koffert som en av dem bærer.

c. Si tre ting om A. Hvem er han?

d. Si tre ting om B. Hvem er hun?

2
Skriv en scene med følgende elementer:

a. Det er en koffert i rommet.

b. Kvinne C (gi henne et navn) og kvinne D (gi henne et navn) kommer inn og diskuterer innholdet i en kofferten.

c. Et skudd høres.

d. Si tre ting om C. Hvem er hun?

e. Si tre ting om D. Hvem er hun?

3
Skriv en scene med følgende elementer:

a. Mann E (gi ham et navn) og mann F (gi ham et navn) kommer inn og diskuterer innholdet i en koffert.

b. Et skudd høres.

c. E og F diskuterer hva skuddet betyr.

4
Slå sammen personene:

a. A og C er en og samme person, G. Gi ham et navn. Det du ovenfor sa om A, og det du sa om C, må stemme overens med G og hans personlighet.

b. B og E er en og samme person, H. Gi henne et navn. Det du ovenfor sa om B, og det du sa om E, må stemme overens med H og hennes personlighet.

c. D og F er en og samme person, I. Gi I et navn. Det du ovenfor sa om D, og det du sa om F, må stemme overens med I og Is personlighet.

5
Skriv en scene med G, H og I og med følgende elementer:

a. Et skudd høres, enten i starten eller midten eller slutten av scenen.

b. G eller H eller I avfyrer et skudd.

c. En av de tre personene kommer for sent.

6
Hva skjedde før denne scenen, og hva vil skje etter denne scenen?

*

To kommentarer

7
Hva betyr «drama»? Teaterfolk sier: «handling». Jeg spør: Hva er forskjellen mellom en handling og en hendelse? Hvor liten kan en handling være, er det nok å åpne en dør? Hvor mange handlinger er det i scenen du har skrevet?

8
Mennesket er tusen ting. Hvis I har en kjønnsidentitet ulik min, er det uansett ni hundre og niognitti andre ting ved personen som kanskje er viktigere enn denne ene.

Oslo, januar 2021

(Forsidebilde av fotosyntesen: Kristian Peters – via Wikimedia Commons)

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Epost: post@dramatiker.no
Org nr: 971 278 188

Dramatikerforbundet © 2021 Alle rettigheter. | Personvernerklæring | Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.

WordPress fra wp-hosting.no