Protester mot utfasing av sosialt tillegg til minstepensjonister


Eldar Einarson la frem et forslag om at Dramatikerforbundet anmoder styret i Norsk Forfatter og Oversetterfond om å gå tilbake på vedtaket om utfasing av tilskudd til pensjonerte forfattere og dramatikere. Saken skapte stort engasjement og forslaget fikk til slutt flertall.  Styret ble bedt om å utrede mulige nye ordninger og legge dette frem for årsmøtet i 2021.

Eldar Einarson  (Foto: Torunn Eikanger)

Protesterer: Eldar Einarson
(Foto: Torunn Eikanger)

Aldersdiskriminering av kunstnere

Etter et forslag fra Andreas Marcusson ble det vedtatt at styret skal utrede om det er aldersdiskriminering i tildeling av stipender og andre tilskudd til dramatikere.  Styret ble også bedt om å se på vår egen stipendpraksis i den forbindelse.

1 kommentarLegg inn dine
  1. Årsmøtet i Dramatikerforbundet har vedtatt at vi er uenige i utfasingen av pensjonstilskuddet til minstepensjonistene i skribentorganisasjonene. Her følger talen min som førte til vedtaket:

    Kjære alle sammen!

    Vi blir alle eldre, også her i forbundet. Men med en ledelse i skribentorganisasjonene som har blitt eldrefiendtlig, er det nå i ferd med å bli en mer krevende øvelse.

    Jeg vil begynne med å lese opp en epost fra Terje Hoel:

    Hei Eldar, godt at du er oppegående og i kamphumør! Stor takk for at du har energi til å fremme et så velbegrunnet forslag mot utfasingen av pensjonstilskuddet. Særlig ironisk er LOs svar, spesielt sett i forhold til den lovprisingen som brakte oss inn i LOs favn. Dessverre kan jeg ikke komme
    på årsmøtet, jeg har pådratt meg en hard virusinfeksjon (forhåpentlig ikke corona!). Men du skal vite at her i huset støtter vi deg fullt ut.

    Situasjonen minner litt om forrige gang det var kamp om midlene. Jeg husker Ebba Haslund; jeg tror hun var 90 år gammel, holdt et flammende innlegg om solidaritet og mot at det individuelle vederlaget skulle gjøres om til stipend. Hun minnet forsamlingen om at de satt der med bibliotekvederlag, stipendordninger, garantiinntekt, Kopinor, Norwaco,
    avtaleverk takket være de gamles innsats. Ebbas argumentasjon gjelder fortsatt. De unge skal også bli gamle. Da kunne det være fint at generasjonene før dem har skapt ordninger de kan nyte godt av når de ikke lenger kan være så yrkesaktive.

    MVH
    Terje Hoel

    Kort fortalt: Ledelsen i skribentorganisasjonene har bestemt at den mest solidariske medlemsfordelen tidligere tillitsvalgte har kjempet frem, pensjonstilskuddet til minstepensjonistene, nå fjernes uten å ha fått tilslutning til dette fra medlemmene. Dette er et svik mot minstepensjonistene. At vi som et LO forbund er pådrivere i denne prosessen er dypt problematisk. Derfor står jeg her nå for å oppfordre til en grundigere og mer demokratisk prosess.

    Bakgrunn:
    48 minstepensjonister i skribentorganisasjonene (29 kvinner og 19 menn) som mottar pensjonstilskudd fra Norsk Forfatter og Oversetterfond fikk 27 juni 2019 beskjed om at styret der har vedtatt å fase ut pensjonstilskuddet over en periode på fem år. Dette rammer mange av minstepensjonistene i våre fagforbund hardt og bryter med solidaritetstanken som ligger til grunn for ordningen som ble innført i 1989.

    Vedtaket er gjort uten å utrede hvilke konsekvenser utfasingen vil få for de berørte minstepensjonistene, og uten aksept fra medlemmene våre. Petter Rosenlund sier i en epost til meg den 1. juli 2019 at han er redd for at styret ikke har sett konsekvensen av vedtaket.

    De som har fått innvilget pensjonstilskudd ble forespeilet at ordningen skulle vare livet ut. Det er ikke blitt opplyst om at tilskuddet kunne bortfalle. Minstepensjonistene har helt frem til avgjørelsen blitt informert om at tilskuddet kun ville falle bort ved død eller innleggelse på institusjon, samt at eventuell ektefelle kunne overta det etter samme regler fra fylte 67 år.
    Utlysningsteksten sier bl.a:

    «Medlemmer av de skjønnlitterære skribentorganisasjonene har anledning til å søke om pensjonstilskudd fra Norsk Forfatter- og Oversetterfond fra fylte 67 år. Pensjonstilskuddet vil utgjøre differansen mellom det beløp du mottar i folketrygd (brutto) og et “tak” på p.t. kr. 197.392,- pr. år, begrenset oppad til 1 G (p.t. kr. 85.245,-)

    Det gjøres oppmerksom på følgende:
    Pensjonstilskuddet faller bort når pensjonisten tar opphold i en institusjon dersom pensjonstilskuddet ikke er en økonomisk forutsetning for oppholdet, og dersom pensjonisten ikke selv får disponere tilskuddet.

    Faller et medlem bort og etterlater seg ektefelle/samboer gjennom mange år, vil denne kunne få pensjonstilskudd etter samme regler fra fylte 67 år.

    De fleste som nå er i ordningen har en minstepensjon på ca kr 14 til ca kr 15.000 i måneden samt et tilskudd på mellom fire til tre tusen kroner, altså ca kr 18.000 før skatt. Tilskuddet utgjør i dag 2,7 % av de samlede inntektene til Norsk Forfatter og Oversetterfond og skal nå fases ut gradvis slik at minstepensjonistene om fem år sitter igjen med sin minstepensjon på 14 – 15 000 kr. For de som er enslige og som må leie bolig er dette skremmende matematikk.

    Argumentasjonen til fondet om at pengene som finansierer ordningen kommer fra midler som er ment å gå til yrkesaktive forfattere vitner om manglende vilje til å forsvare en milepel i skribentorganisasjonenes kamp for å sikre sine økonomiske svakeste medlemmer en akseptabel alderdom. Her er begrunnelsen:

    «Kjære pensjonist
    Styret i Norsk Forfatter- og Oversetterfond har vedtatt å utfase ordningen med pensjonstilskudd i løpet av en femårsperiode, fra og med 2020. Det skyldes at midlene som finansierer ordningen er ment å gå til aktive forfattere og skriving av nye bøker. Det er altså ikke en enkeltforfatters økonomi som skal være utslagsgivende, men et aktivt forfattervirke. Aktive forfattere som har nådd pensjonsalder, kan nå søke stipendmidler på lik linje med yngre, aktive forfattere».

    Minstepensjonistene som rammes bor i hele landet og aldersfordelingen er: 1920-tallet: 2 – 1930-tallet: 7 – 1940-tallet: 29 – 1950-tallet: 10

    Vi har valgt å bli et LO forbund, Bjørn Erik Hansen sier i et intervju med LO media at: «Dramatikerforbundet trenger den styrken arbeiderbevegelsen utgjør» Og da blir spørsmålet hva denne styrken skal brukes til. Skal den brukes til å knuse 48 minstepensjonister, 29 kvinner og 19 menn fordi pensjonstilskuddet de nå mottar, 2,7 % av inntektene til Norsk Forfatter og Oversetterfond nå skal overføres til yrkesaktive forfattere. Eller skal arbeiderbevegelsens styrke brukes til å forsvare de eldste og fattigste av våre medlemmer som nå er utsatt for et avtalebrudd fra sine egne fagforeninger?
    Tydeligvis det første fordi LO, som tilbyr advokathjelp til medlemmer som havner i slike situasjoner, ikke kan hjelpe her fordi medlemmene som rammes er i en interessekonflikt med sine styrer. Her er advokat Atle Johansen i LO sitt svar på en forespørsel om advokathjelp:
    «Hei, Det er en interessekonflikt mellom forbundet og medlemmet, som gjør at jeg ikke kan behandle saken»

    I praksis fremstår skribentorganisasjonene her som medlemsknusere med LO i ryggen og det kan neppe føles godt. 48 medlemmer er overlatt til seg selv men har selvfølgelig mulighet til å få gehør på årsmøtene.
    Det å knuse noen minstepensjonister for å lage en større stipendomelett er etter min mening ikke god fagforeningspolitikk. Pensjonerte kunstnere med liten inntjening gjennom et langt yrkesliv har fremdeles behov for støtte.

    Norsk Forfatter og Oversetterfond bruker nå 2,7 % av sin samlede inntekt på tilskuddet til minstepensjonistene. Dette skal nå fases ut og overføres til stipend. Vil medlemmene i skribentorganisasjonene virkelig være med på å ta penger fra de aller svakeste for selv kanskje å kunne øke sine sjanser til å bli innvilget et stipend? Vi har allerede laget faner til forbundets deltagelse 1. mai, og parolen: «KNUS MINSTEPENSJONISTENE – ALT TIL DE YRKESAKTIVE» viser hva slags fagforbund vi er på vei til å bli.

    Hvorfor må en 30 år gammel solidarisk ordning som har fungert utmerket nå vike? Er beslutningen til de nåværende lederne i skribentorganisasjonene influert av markedsliberalistiske holdninger i Kulturdepartementet? Er det faren for at vederlagsmidlene risikerer å minske på grunn av den nye forfatterforeningen som nå krever solidaritet at man går så drastisk til verks? Antagelig begge deler.

    Men er ikke utfasingen av pensjonstilskuddet en beslutning som burde ha vært behandlet grundigere og mer demokratisk?

    Styret i Norsk Forfatter og Oversetterfond vedtok på sitt møte i desember 2019 å utsette utfasingen med et år for å få utredet lovligheten av det opprinnelige vedtaket eksternt.

    Det er bra. Men det er vel så viktig å se nærmere på konsekvensene en utfasing vil få for de som i dag er avhengig av tilskuddet, og også å finne ut av hva medlemmene våre mener.

    Dette handler om skribentorganisasjonenes sjel og om hvordan vi velger å møte fremtidens utfordringer. Situasjonen som nå har oppstått vedrørende pensjonstilskuddet kan og bør brukes som en katalysator for hva vi vil prioritere; er det viktig å forsvare gode solidariske ordninger som er kjempet frem eller er det viktigere å ofre dem for å tilpasse oss markedsliberalismens økende innflytelse? Takk for meg!

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Epost: post@dramatiker.no
Org nr: 971 278 188

Dramatikerforbundet © 2020 Alle rettigheter. | Personvernerklæring | Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.

WordPress fra wp-hosting.no