Oppdrag Norden


Det er kveld. Jeg går inn på Sømandshotellet i Hirtshals. En sjæfer vokter trappa, den himler med øya og lar meg til nød passere. Resepsjonen ligger inn gangen, i hotellets eneste oppholdsrom. Det er innredet med tre bord og stoler, vinduer mot et bygg over veien, like grått, men du skimter fergene til hele Norden over hustakene og rommet er trivelig nok lyssatt. Som en brun kafé.  Seks herrer og tre damer har tolket røykeloven dit hen: her er det lov å røyke. Alle drikker og prater i tillegg men slutter i det jeg står der. Jeg sier hei og får flere hei tilbake. Stemmene og gestene avslører at det er en ganske brisen gjeng. Hotellsjef Helle reiser seg med røyken i kjeften. Jeg sier jeg har reservert og hun bekrefter. Det humres rundt bordene. En sørlending skråler: Hva gjør du her? Jeg skal til Seydisfjordur med ferge i morgen tidlig. Og hva skal du der? Det skal avholdes nordisk møte mellom dramatikerforbundene.  Er du dramatiker? Dramatikere ja! På Island er det dramatisk nok. Alle nikker og smiler.


Dramatisk nok ja. De nordiske møtene mellom dramatikerforbundene går på omgang. Hver gang vi møtes legges det inn en ekskursjon. På Island chartrer vi en buss og kjører langt inn på vidda mot nordsiden av Vatnajøkulen, Europas største isbre med et areal på 8100 km². Den dekker mer enn åtte prosent av landet og isens tykkelse er opptil 1000 meter. Elven Jökulsá á Dal som renner nordover og ut av Vatnajøkulen er demmet opp av den gigantiske Kárahnjúkar-demningen. Dammen bak demningen er enorm. Anlegget stod ferdig utbygd i 2009. Island leide inn mer enn tusen kinesere som bygget den på fire år. Det grepet hadde ikke gått i Norge. Det er mer vill vest på Island – i arbeidsliv og andre steder. Kineserne bodde i leir her, langt ute på vidda, med kjøkken og bar og sovebrakker. Og underholdningstilbud. Jeg ser på dammen som er som en Hoover, en Aswan, og får lyst til å se bakomfilmen. 


Nordisk møte? Du trenger ikke dra til Island for det. Det har vi her, ler en svenske de kaller Bralle. Alle ler med og peker og gjør rede for hverandre, Mo som er dansk, Fukku som er finsk, Svein fra Kristiansand, Suni fra Færøyene, Petur fra Island og Lill fra Larvik. Vi er Norden! Hva vil du snakke om?


På Island diskuterer vi manusbankene, danskene skal i gang som de neste og vil bruke den norske modellen, med abonnementer og den enkelte dramatiker som redaktør for sitt eget og med ansvar for selv å klarere rettigheter. Finnene har siden sist sluttet med agentvirksomhet som forbund. Det ble for komplisert å skulle selge sine egne medlemmer kun. Agentvirksomheten drives nå av tidligere generalsekretær i eget as. Manusbanken til det finske forbundet blir dermed en formidler av manus som vår og med link til eventuell agent for rettighetsklarering og oppgjør. Svenskene har mistet bevilgningen fra Kulturrådet til sin manusbank Drama Direkt, de har faste ansatte som drifter banken og vurderer nå om de skal finne friske penger eller legge om driften mot en mer selvgående bank. Vi er enige om at manusbankene må linkes til hverandre og at vi kan jobbe for en større utveksling av manus.


Der gikk båten, skåler Fukku. En fyr fra Larvik kommer inn. Han har på sydvest. Ole Magnus, der er du!  Sydvest sydvest men akk så akterutseilt, roper sørlendingen. Sydvest er en svensk oppfinnelse, sier Bralle, men da reiser Mo seg og roper: Bralle! Jeg har sagt det til deg. Navnet betyr opprinnelig «beskyttelse mot sydvestvind», og er det samme på flere språk: ”Sydvest” på dansk og norsk og islandsk, «Südwester» på tysk, «Sou’wester» på engelsk, «Sydväst» på svensk og «Zuidwester» på nederlandsk. Ingen vet hvem som fant opp sydvesten, den er urgamal. Den ble laget av lerret og satt inn med linolje lenge før reformasjonen! Mo setter seg og Bralle murrer. Ole Magnus tar av seg sydvesten og bukker.


Alle ønsker seg et Dramatikkens hus, det islandske forbundet forsøker sin egen vri ved å i høst arrangere lesninger åpne for alle. Unntatt Norge blir alles kulturbudsjetter kuttet, krav til inntjening styrkes på teatrene og det gjør det ikke lettere og få antatt nyskrevet. Unntaket er Finland hvor mer enn seksti prosent av repertoaret er finsk samtidsdramatikk. Det skyldes ifølge flere finner at finnene har erkjent at de trenger teater for å få hjelp til å sette ord på livene sine.


Du skal norvegr og vestvegr, sier Petur til meg. Norvegr har gitt navn til Norge, vet du det, skråler islendingen.  Det vet jeg og fyller ut: Norge er et av få land som ikke er oppkalt etter et landområde, men etter sjøveien nordover. Alle de første norske kongene var sjøkonger.  Ja! Roper Petur. Og se på dere nå! Kapret halve Nordsjøen og flesker dere i oljepenger! Dere burde dele med alle i Norden! Det er vår sjøvei også!


Båten til Island heter Norrøna, rederiet har en havørn i logoen og mottoet er ”the explorers of the North Atlantic”. Etter at den har passert Shetland får jeg se oljeplattformene. De lyser opp natta og du er ikke tvil om at du reiser midt i oljeeventyret: Jotun, Frigg, Odin, Heimdal. Færøyene, skydekket er så lavt at det klør i bakhodet. Fergen stopper så vidt i Torshavn. På vei mot Island, et døgn igjen og det blåser opp. Det blir såpass urolig at det er umulig å sove. Båten ankommer Seydisfjordur og alle går i land som fulle folk. Jeg står med en brosjyre som ber alle unngå bilkjøring utenfor etablerte veier, det tar lang tid før det gror igjen, den vulkanske grunnen er porøs og sporene lever lenge. Jeg ser den ene offroaddoningen etter den andre kjøre av fergen. Turister med solcellepaneler på taket, bensinkanner, sykler og motorsykler på tilhengere, fiskestenger, frysere – alle ser de ut som de har vært utiher før, med eller uten fast veidekke, røffing it up i ville vesten i ferien sin.


Suni sier: Jeg vil ikke ha nordmennenes penger, jeg vil ha hun derre Mette Marit! Hun er som en viking! Alle de andre kongelige i Norden kan bare gå å legge seg.  Vi skulle slått oss sammen! Hun kunne vært vår dronning!


I Danmark får rettighetshavere for 2010 22 millioner av Danmarks Radio for tilgjengeliggjøring av arkiv (screening kun, ikke nedlasting).  Ingen andre land i Norden har fått til lignende avtaler ennå. Norwaco forhandler som kjent med NRK om tilsvarende men vi vet ikke når forhandlingene blir ferdige.


Mo vil også ha ett nordisk rike og gjør rede for organiseringen av det: Islendinger og Færøyinger og Nordmenn kan sørge for råvarer, Finnene designer, Svenskene produserer og Danskene selger.


Det er stor forskjell på avtaleverk eller mangel på så dann de nordiske landene imellom når det gjelder dramaproduksjon for tv. De norske avtalene er de med de beste ideelle og økonomiske retter. Det kan vanskeliggjøre uttellingen på co-produksjoner for norske manusforfattere hvor hovedprodusent ikke er norsk. Det er også ulikheter tv-markedene i mellom. Men over hele Norden vokser presset fra kringkaster om overdragelse av rettigheter. Enn så lenge har ikke nordiske manusforfattere noen felles strategi. Det kan hende vi trenger det. På dagsorden til neste møte?


Du skal selge Mo, roper Bralle. Ja! svarer Mo.  Og København skal være hovedstad, fortsetter Dansken. Færøyingen fnyser. Bare det ikke blir Larvik, sier sørlendingen. Du kan ikke stole på en danske, sier Bralle. Her stoler vi på alle, sier hotellvert Helle. Jeg sier takk for meg og går til sengs.


 

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Epost: post@dramatiker.no
Org nr: 971 278 188

Dramatikerforbundet © 2021 Alle rettigheter. | Personvernerklæring | Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.

WordPress fra wp-hosting.no