Miriam Prestøy Lie


Nyttårsforsettet for 2015 er det samme som hvert år: begynne på noe, gjøre det ferdig, legge det vekk. 

Dramatikerstafetten, MiriamMiriam Prestøy Lie

Født 1980, bor i Fjaler

 

 

Hva holder du på med nå?

Som vanlig flere ting på samme tid, blant annet:

1) Jeg dramatiserer Brynjulf Jung Tjønn sin roman Så vakker du er, til en oppsetning jeg skal lage på Sogn og Fjordane Teater neste høst.  Jeg har fått med meg musiker/komponist Thea Hjelmeland,  og vi jobber nå tett med konseptet. Boka vant brageprisen i fjor, i kategorien beste ungdomsroman. Noe av det som gjør Så vakker du er til en så sterk leseopplevelse er  kontrasten mellom det rytmiske, nesten knappe språket, og det kaotiske, glødende og dype følelsesrommet den formidler fra. Jeg tror dette blir sprengstoff på scena.  Foreløpig kaller jeg sjangeren ”romankonsert”, men jeg har enda ikke funnet ut hva det betyr. Bare at Thea Hjelmeland, som virkelig er et musikalsk unikum, er rett dame å leite sammen med.

2) Ellers fikk vi i går støtte fra Norsk Kulturråd til et prosjekt som jeg er en del av; et stedspesifikt, utendørsprosjekt ytterst i havgapet i Bremanger. Prosjektet tar utgangspunkt i den rike mytologien fra kystlivet, det handler om liv og død, vakre enker og hollandske spøkelsesskip. Jeg har kassevis av gamle bygdebøker og gulnede papir, og gleder meg veldig.

3) Også er jeg husdramatiker på andre året snart, og det har gitt meg rom til å jobbe litt i dybden på prosjekter som ikke har en spesiell havn. Et av prosjektene er et stykke som heter Skumring, og det er i ferd med å bli det fineste jeg har skrevet. Jeg regner med å kanskje ha en lesning på det på Dramatikkens hus i løpet av våren ? Ikke sant, Line Rosvoll ?

4) Teaterfestivalen i Fjaler er en ongoing hobby som tar mye tid, og vi er nå kommet dit i kalenderåret at vi har begynt å programmere neste år. Det er knyttet stor spenning til lanseringen, og til valg av tema. Jeg røper det ikke her, men jeg kan love at festivalen i 2015 blir den våteste og beste noensinne. Og for de som har vært på festivalen tidligere, sier nok det en hel del.

Nyttårsforsettet for 2015 er det samme som hvert år: begynne på noe, gjøre det ferdig, legge det vekk. En ting om gangen. Tipper det holder til tredje uka i januar.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Jeg har kontor i det gamle kommunehuset i Fjaler. Et ærverdig, gammelt trehus midt i sentrum, med utsikt til kirkegården på den ene siden, og til Jakob Sande sitt barndomshjem på den andre. Fra vinduet mitt ser jeg rett på busken Jakoben satt under da han en sommerdag skrev teksten til Det lyser i stille grender. Bygget har en staselig trapp på forsiden, og her skal Bjørnstjerne Bjørnson engang ha stått,  og proklamert utover en forsamling bygdefolk at ”Jeg hører i har en skald her i bygden !” – det var da Jakob Sande sin far han siktet til. I etasjen over meg er det gitter på vinduet, der var det gamle fengselet i bygda. Det skal engang ha sittet en morder der.

Det historiske suset, og det at vinden innimellom blåser tvers gjennom bygget, gjør det til en inspirerende arbeidsplass. Det er og sosialt og fint; I dag leies alle de seks rommene ut til kunstnere. Til å være en bygd med 1000 innbyggere er kunstnertettheten i Dale rimelig høy. Jeg deler mitt toroms med en nydelig sveitsisk illustratør, og det fører til en del skravling mellom pausene, og mye godt samarbeid.

Din største kunstopplevelse?

Erfaringen man pådrar seg i livet gjør jo at preferansene endrer seg, men en stor kunstopplevelse er vel det som til enhver tid setter i gang en bevegelse.  Hadde jeg blitt spurt da jeg var 19 ville jeg sannsynligvis svart et dikt av Rolf Jakobsen.  Og kanskje burde jeg svare det i dag også, for han finnes vel der nede på dypet et sted. Men nå er jeg småbarnsmor til tre, leser mindre, og ihvertfall mindre moderne lyrikk. I tillegg kjenner jeg at hukommelsen min begynner å bli dårligere, og det er trangere om plassen i opplevelsesregisteret så jeg svarer gjerne det siste som skjedde. I forrige uke leste jeg Marita Liabø sin roman Pusteproblem. Deilig og sjelerensende møte med en kvinne som er hakket mer desperat enn meg.

Ellers er det nok slik at jeg har liten tålmodighet med figurativ kunst. Jeg trenger fortellinger, konsepter, lyd. Likevel var den beste forestillingen jeg så i 2014 en ren figurativ forestilling; Miet Warlop sin overraskende og suggererende Mystery Magnet, som jeg så på Theatertreffen i Berlin i mai. Der fikk jeg faktisk fornyet tro på form.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Spunk

Hvilket medlem går pinnen til?

Oda Fiskum

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Epost: post@dramatiker.no
Org nr: 971 278 188

Dramatikerforbundet © 2020 Alle rettigheter. | Personvernerklæring | Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.

WordPress fra wp-hosting.no