Wergeland og røde og grå dompaper eller omvendt

Wergeland viser seg, men kan ikke se uten brillene sine. Når han får dem på, leter han blant sakene sine og drar frem fortellingen «Røde og grå dompaper». Vi er i paradisets hage i skapelsens dager. Små figurer dukker opp, først to grå dompaper, en mobbegjeng viser seg også, og selveste erkeengelen Gabriel, riktignok i en noe tvilsom miniutgave.

Kveldssolen senker seg over hagen, og det ser ut som rosebusken står i brann i solnedgangen. Vi ble født i den rosebusken, det er hjemlandet vårt, sier den vesle dompap-hannen, og styrter seg i flammene for å slukke brannen. Han river seg opp på tornene, mobberne ler godt, den vesle dompap-hannen får tårer i øynene av skam. Da kommer selveste erkeengelen Gabriel flygende, og til takk for sitt mot får dompap-hannen beholde rødfargen han har på brystet. Også glansen fra tårene får han til eie, og slik blir han skogens vakreste. Wergeland applauderer og deler ut frø til publikum.