The Tingly Room

I sitt verk trekker Ibrahim Fazlic publikum inn i mørket, inn i et lateksdekket darkroom som omslutter kroppen. Lateks utvinnes fra gummitrær og er et nedbrytbart materiale. Slik er latekskonstruksjonen i en kontinuerlig forråtnelsesprosess. Fordi kroppene våre skiller ut karbondioksid, forgiftes miljøet i lateksrommet når kroppene våre befinner seg der inne. Kroppen som bærer av gift utforskes videre av kunstneren gjennom å spekulere i hvordan mikroplasten som vi får i oss, gjennom for eksempel maten vi spiser, skader oss.
Inne i darkroomet presenteres publikum for et ASMR-lydverk via øretelefoner. ASMR, eller, autonom sensorisk meridianrespons, er et YouTube-fenomen der lytteopplevelser trigger en kilende, prikkende følelse som sprer seg fra hode og nakke, og forplanter seg utover i kroppen.
En dominatrix mikroplastsirene kaller lytteren tilbake til havbunnen for å råtne, hvor mikroplasten kan gjenoppstå i sin opprinnelige form som olje. Menneskelig utvinning har revet mikroplast fra sitt moderland som den nå lengter tilbake til. Vi påtvang mikroplasten vår agens, og som konsekvens vender mikroplasten seg mot oss:Dens ønske er å penetrere og gjennomsyre oss for å forgifte oss. Mikroplasten vil ha våre kropper. Vi må dø for den –mikroplastens opphav var massegravene av skapninger som bodde på jorden lenge før menneskets tidsalder. De vil lage en ny massegrav med våre mikroplastpenetrerte kropper, la jorden tynge oss ned. Etter flere millioner år vil trykket ha omgjort oss begge til olje. Først da vil mikroplasten være tilbake i sin opprinnelige kropp i moderlandet.