SE

SE er Ossavys selvbiografiske fiksjon om skam, seksualitet og synd.SE er skrevet som en uavhengig reaksjon på manuset til filmen BLIND av Eskil Vogt. I stykket stiller Ossavy en rekke spørsmål: Hvordan er kvinnesynet i norsk film, og trenger vi å snakke om det? Er kvinnesynet i teatret bedre, og kunne den kvinnelige hovedpersonen i BLIND vært en tjukk dundre med kviser eller? Blir skuespillere norske filmer tvunget til å overskride seksuelle grenser og er det noe problem om de blir det? Leter virkelig menn som skriver og lager filmer med kvinner i hovedrollene, etter kvinner som er pene har fine pupper? Leter kvinner som lager film etter akkurat det samme? Kunne en mann blitt rost i en filmrolle fordi han har alabasthud og pene kinnbein? Hvor er samfunnet i norsk film? Hvorfor er det problematisk å skrive selvbiografisk eller er det det? Kan kunsten redde livet ditt?