Ninas barn

Etter Anschluss sommeren 1938, kommer en gruppe jødiske barna fra Wien til Oslo for å delta på sommerleir. Når de skal reise hjem er forholdene på kontinentet blitt forverret. Det som var tenkt som noen sommeruker blir til 7 år.

Den tysk\-russiske barnepsykologen og flyktningen Nina Hasvoll påtar seg å etablere et barnehjem, initiert av Wienerbarnas venner, men på to vilkår; hun vil ikke ha ansvar for den religiøse oppdragelsen, og han kan ikke lage mat. I 1941 blir min avdøde far en del av barnehjemmet.

Frem til høsten 1942 bor barna i en leilighet bak det okkuperte slottet i Oslo. Natten til 26. november arresterer norsk politi jødiske kvinner og barn for deportasjon til Auschwitz. Da må de flykte, igjen. Med to timers margin klarer de å komme seg i dekning, og noen dager senere rømme til Sverige. Der blir de til freden kommer i 1945. De føler seg norske og vil returnere til Norge, men norske myndigheter vil ikke ha dem.

Nina blir som en mor for barna og en erstatning for de tapte familiene. Når jeg er blir født i 1966, oppkaller faren min meg etter henne.

”Ninas barn” er avslutningen på en trilogi i personlig dokumentarfilm, der de to foregående filmene er ”Ukjent opphav” (2005) og ”Den døende doktoren” (2008).