Kuppel 16

Året er 2138. Anton er fjorten år og bor i en kuppel. En kuppel er en menneskeskapt atmosfære. Den beskytter mot pandemier, ekstremvær, forurensing og sosial uro. Den dyrker sin egen mat, renser sitt eget vann og forholder seg lite til verden utenfor.

Inne i kuppelen er forventet levealder 160 år. Utenfor er det under halvparten. Bare en liten prosent av verdens befolkning har råd til å bo i kupler.

Det er, når vår fortelling starter, lenge siden den økologiske kollapsen. I kjølvannet av den kollapset også de fleste stater og globale institusjoner. Nå har verden funnet et slags ekvilibrium, men med en enorm skjevfordeling av ressursene, mellom de som har råd til et trygt klima og moderne medisinsk behandling inne i kuplene, og de som fortsatt bor på utsiden.

Anton er en kjekk og godt likt gutt, et enebarn med en hel skog av besteforeldre, oldeforeldre og tipp og tipptipp-oldeforeldre. De er svært stolte av ham.
Selv er han lei av å være flink, og midt inne i en forvirrende pubertet.

Utenfor kuppelen bor Emma. Hun er også fjorten og tilhører en klan sammensatt av familien og venner av familien. Moren til Emma jobber i kuplene som kokk.

Som barn fikk Emma av og til være med moren inn i kuplene, og hun har alltid drømt om en dag å få flytte inn, men i det siste har hun kjent på et radikalt sinne. Og det finnes det mange miljøer for på utsiden.

Emma og Anton møtes. Kuppel 16 er deres dramatiske kjærlighetshistorie.