Juvikfolket

Vi blir tatt med på en reise, fra 1808 til 1919, der vi opplever kampen mellom det gode og det onde i mennesket, undersøkt gjennom Juvikslektas møte med tid, samfunnsendringer, naturkrefter og sitt eget sinn. I første akt følger vi høvdingemnet Anders (født 1802) som blir oppdratt til kamp om livsrom, makt og ære, som tror på egen styrke, men taper mot konspirasjonesteorier og overtro, og som til slutt blinder seg selv for å få synet tilbake. I andre akt følger vi hans oldebarn, Odin, fra han blir satt bort på legd hos fattigfolk til han blir ordfører og leder bygda inn i den nye tida. Hans selvinnsikt gjør det umulig å handle instinktivt og drepe et annet menneske. Og da Odin i sluttkampen velger å gi fra seg livet og la sin fiendsmann få leve har Juvikslekta/menneskeslekta kommet ”et hønføtt vidar” – en hønefot videre.

Olav Duun behandler spørsmål om rett og urett, det frie (natur-)menneskets handlekraft og det siviliserte menneskets tvil. Samfunnsutviklingen går fort, men evolusjonen av menneskets sinn går langsomt. Spriket mellom samfunnet og sinnet overlater mennesket i spagaten - hengende over avgrunnen. Hos Duun finner vi angst, gnagende tvil, instinkt og ondskap beskrevet slik at hårene reiser seg på ryggen, men vi finner også vill frihet, trass, mot, begjær og sterk intuisjon; alt det som gir livet temperatur, dyp og mening. Duun tar deg med inn i den mørke ekspressiviteten vi tiltrekkes av i ungdomstida, men lar deg slippe ut gjennom en strime av lys; nemlig bevissthet og selvrefleksjon. Han er den norske litteraturens Dostojevskij.