jeg har aldri

En vanlig lørdag kveld drar en vennegjeng på vorspiel, fest og

nachspiel. De danser og drikker, ler og prater. Noen ser muligens Hun og

Han forsvinne inn på rommet hans, sent på kvelden og i midten av en

drikkelek. Og det som skjer etterhvert på rommet mellom dem, er bare

gøy, synes Han. Og Hun? Sier det er voldtekt.

I en løs rekke av scener og små episoder rekonstruerer vennegjengen, Hun

og Han et sammensatt bilde av det som har skjedd. Vennskap, fordommer,

rus, stolthet og skryt forvrenger blikkene på og historiene rundt denne

kvelden. Forestillingen kommer ikke med en moralsk pekefinger eller

løsninger, men gir rom for å se bak en avisnotis, en henlagt sak om

nachspielvoldtekt. Hvem er de involverte? Hva opplever de? Hvorfor?

En tekst om skyld og forvirring, om grenser og vodka, om porno og

reality, om skjørter og hjerterknekter, om det å være gutt og det å være

jente. Om hvor viktig det er å si ifra.