Hilde og Halvard

De siste årene har vi fått et sterkt fokus på kildekritikk og falske nyheter. Vi er opptatt av å lære barn og unge kritisk tenkning; opparbeide metoder for å skille løgn fra sannhet. Men parallelt med dette arbeidet viser forskning presentert av forskning.no at vi blir stadig dårligere på nettopp dette. Den aller siste løgnforskningen viser at vi ikke bare IKKE evner å skille løgn fra sannhet; vi leser tegn MOTSATT av det som er riktig. Med andre ord: Det vi leser som tegn på løgn, er egentlig tegn på at man snakker sant – og visa versa.

I forestillingen Hilde og Halvard har vi som ambisjon at elevene skal bevisstgjøres de mekanismene som er i sving når vi velger hvem og hva vi stoler på – og at de skal gjøres mer robuste til å takle uklare og mangetydige situasjoner i fremtiden.

OM TEKSTEN

Hilde og Halvard er en nyskrevet tekst av Simone Thiis og Thomas Bye. Vi har tatt utgangspunkt i forholdet mellom Ibsen-karakterene Hilde Wangel og Halvard Solness – og gjennom dette utviklet en helt ny tekst som kun er inspirert av Ibsens originalverk.

Vi møter den frimodige videregående-eleven Hilde, som flørter åpenlyst med læreren sin, Halvard. Han ser ut til å være med på leken. Men når Hilde forteller Halvard at hun er klar for å innlede et forhold med ham – slik han skal ha lovet henne da hun gikk på barneskolen – og han blånekter for at noe slikt skal ha skjedd, starter en intens kamp for å bli trodd.

Skolens helsesøster er den tredje karakteren, og fungerer som en representant for tilskueren – der hun kastes frem og tilbake mellom hvem av de to hun skal stole på.

Teksten slutter med at elevene avgjør hvem av de to som snakker sant. Uansett hvem av de to de faller ned på, så vil det vise seg at de har valgt feil. Dette grepet er gjort for å stimulere til videre samtale og diskusjon; hvordan kunne de la seg lure? Hvilke fordommer satt elevene med? Hva var det de vektla for tungt?

Forestillingen spilles i klasserom, og alle scenene i teksten er lagt nettopp hit.

Ambisjonen er å bruke så få virkemidler som mulig, men allikevel gi elevene en følelse av at rommet deres er totalt endret – da det utspiller seg et eksistensielt drama der inne.