Festen

Stykket FESTEN handler om en ungdomsgruppe som forbereder fest i sitt eget nybygde ungdomshus. En fest som ender med drapet på en lederskikkelse.

Stedet er Skiptvet i Østfold.

Tiden er kort etter første verdenskrig, det er forbudstid, venstre er nyetablert med leder fra Østfold, ungdomslagene vokser fram rundt i landet og bygger seg egne hus for andre slags sammenkomster enn de har hatt på bedehusene.

Å lage et stykke om den dramatiske hendelsen natta til 27. august 1921 var først en vei fra fake til facts. Antagelser og rykter hadde jeg hørt opp gjennom årene. Det ble å holde sammen ryktene med rettsreferater og det Riksarkivet hadde om rettsundersøkelser og fengselsopphold for han som ble dømt for drapet, men aldri tilsto.

Den som ble drept var odelssønnen på en større gård. Den som ble erklært som drapsmann var en sjømann uten det aller beste rykte, den eneste fremmede på en bygdefest der alle andre kjente hverandre.

I bygda hadde det ligget lokk på hendelsen i nesten 100 år da jeg begynte med research. Ingen tvilte på at den rette var tatt. Til og med på Riksarkivet lå en liten håndskrevet lapp i en av protokollene: «NN. Affære i Canada. Mon selv drept?».

Forhåndsdommen var absolutt.

Men referatene fra rettssaken var interessante. Drapet skjedde i nattemørket. Alle vitner var fra samme miljø, alle hadde vært på samme fest og alle hadde drukket.

Den fremmede fikk en dom på 7 år, slapp ut etter 4, emigrerte til Canada umiddelbart etter frifinnelsen, døde der 70 år gammel.

Stykket forholder seg til fakta OG til spørsmål som aldri var stilt, ikke i rettssaken, ikke i de mange ryktene som har satt seg i lokalsamfunnet.

Åpningen viser Børre på Amerikadamperen etter frifinnelsen, går derfra tilbake til den ungdomsgjengen som skulle innvie huset sitt med fest, en fyllefest som endte med drap på lederskikkelsen.

Og fortsettelsen – i «virkeligheten» som i stykket: At lensmannen førte den antatte morderen hjem til den dreptes mor. Hun tok seg av ham, ga ham tørre sokker og noe varmt å drikke – og besøkte ham siden i fengslet så lenge han satt der.

Stykket forholder seg altså til en tilbakeholdt bygdehistorie – med et innebygd spørsmål om det virkelig var den rette som var tatt.

De store rollene er

• moren, en myndig bondekone, sterk motstander av alkohol – som blir fortrolig og støttende for sin egen sønns morder.
• Børre, den ukjente som før han egentlig glir inn i miljøet, blir utstøtt og anklaget.
• Odelsgutten som blir drept, miljøets midtpunkt, den ivrigste i dugnaden for det nye huset, «helten» som tross ungdomslagenes paragrafer og det allmenne spritforbudet likevel drikker.
• Stykket har ellers et persongalleri med ungjenter i aktuelle yrker for kvinner: på telefonsentralen og som lærer. Guttene arbeider på gårder eller på tømmersorteringslensa. Ungdommene er fulle av ideer om hva et ungdomslag kan utrette: diskusjonsmøter, kor, leikaring, fest. Alt det som det ikke blir noe av – etter innvielsesfesten.