Dette er morsmålet mitt

En monolog, eller kanskje en litterær tankestrøm i form av et scenisk dikt som beskriver en helt vanlig hverdagsmorgen. En ung masterutdannet, men likevel arbeidsledig mann, observerer og fabulerer rundt hva som foregår i leilighetene rundt ham. Han lytter til alle lydene, fra blokka, fra gata, som etter hvert stilner når menneskene haster av sted for å rekke frem dit de trengs. På radioen begynner politisk kvarter, selv arbeidsledigheten har sine rutiner. Han bor sammen med kjæresten sin, i en liten leilighet i Trondheim. Han synes kjæresten høres mye gladere ut når hun snakker morsmålet sitt med foreldrene sine på telefon.

Teksten gir innblikk i hvordan det kan føles å bli satt på sidelinjen og oppleve at ingen trenger eller ønsker å ta imot det du har å gi. Den beskriver hvordan en ung manns selvforakt vokser når hver dag blir en monoton repetisjon. Ingen nye meldinger, ingen nye avslag, ingen nye sjanser. Tiden står stille samtidig som den raser av gårde. Han spør seg selv «hvor i alt dette er det jeg ikke strekker til? hva er det som gjør at noen andre alltid foretrekkes?»