Dealing with Helen

NEOPTOLEMOS

Om krig og om denne krigen spesielt. Kapittel én. Om krig. § 1. Anta at moduset til et samfunn enten er krig eller fred, at ikke-krig tilsvarer fred, og at det ikke finnes noe tredje modus. Siden det jo er slik, kan vi definere krig som kunsten å skaffe seg goder med makt, og fred som kunsten å nyte slike med makt anskaffede goder. § 2. Krigen begynner når freden bryter sammen, freden begynner når krigen bryter sammen, og fred er intervallet mellom to kriger. § 3, første ledd. Det følger av § 1 at borgerkrig er eneste mulige tilstand for et samfunn som ikke er i krig og samtidig ikke er i stand til å nyte sine tidligere med makt anskaffede goder. § 3, andre ledd. Det følger også at statene Alfa og Beta på tidspunkt Iota kan føre én krig mens statene Gamma, Delta og Zeta fører en annen krig og staten Epsilon på tidspunkt Iota ikke fører noen krig og følgelig enten nyter sine tidligere med makt anskaffede goder eller rystes av en borgerkrig. Jeg velger ikke å forfølge dette sporet. § 4. En mulig, men ikke nødvendig konsekvens av en krig er at imperium Alfa ekspanderer på bekostning av imperium Beta. § 5. Det følger av § 2 og § 4 at en krigs utstrekning både er temporal og spatial. § 6. Det spatiale aspektet. En krig kan resultere i en ny krig. Territorial gevinst i en krig kan resultere i territorialt tap i den påfølgende. Gevinsten vil være større enn, like stor som, eller mindre enn tapet. Følgelig vil et imperiums kriger få dette imperiet til å utvide seg og trekke seg sammen, og det er krig som får et samfunn til å pulsere, som et hjerte. Pause. § 7. Det temporale aspektet. En krig kan være kortere eller lengre enn den foregående. Når tidligere kriger knyttes sammen i tid, oppstår det vi kaller historie, og på lang sikt vil man få assosiasjoner til bølger som slår mot land. Det finnes to naturlige rytmer, hjerteslag og bølgeslag, og det finnes ingen tredje naturlig rytme. (Pause.) Del to. Om denne krigen spesielt. § 9. Anta at vi er en gruppe med greske stater som alle fører krig mot én annen stat, at denne staten er Troja, og at denne krigen føres på trojansk jord eller i slik jords umiddelbare nærhet. Det stemmer. § 10. Anta at motivasjonen for denne krigen sies å være alliansens forpliktelse til å få den påstått kidnappede kona til en gresk kommandant tilbakeført til gresk jord, og ikke at hun simpelthen stakk av med Paris, den trojanske prinsen. Med viten og vilje. Det stemmer. § 11. Anta at denne krigen har vært ført i lang, lang tid, og at den bortsett fra dette ligner enhver annen og følgelig har en begynnelse, en midte og en slutt. Anta det motsatte. Det er absurd. […]