Blomsterstykke – Et rasende sørgespill med kronblad fine som hud

I BLOMSTERSTYKKE går Sousa & Stensrud inn i sorgen og sola. De stirrer Døden storøyd inn i kjeften, og plyndrer hagen for å se om det finnes noen trøst der. Stykket er en protest, en elegi, et forsøk på forsoning, et forsøk på å komme fri, et sted der sorgen får folde seg ut så monstrøs som bare sorgen kan bli. Publikum tas inn i et sorglaboratorium, der fortvilelsen plukkes fra hverandre til rå stykker av raseri, opphisselse, ensomhet, sult – sånn blomstene plukkes fra hverandre til blomsterkronene står tilbake som bittesmå, ødelagte hender. I BLOMSTERSTYKKE stiller Sousa & Stensrud spørsmål som kanskje bare blomster kan svare på:

marikåpe / nattfiol / ridderspore / hestehov / tiriltunge / kattehale / nøkkerose / rosenknopp / sverdlilje / gjøksyre / groblad / sårblad / forglemmegei / forglem meg fort / brennesle / brenn meg opp?