Barsok

På et vertshus i Gjøvik på midten av 1800-tallet brygger det til fest, for bygdefolket er på vei ned fra setra etter sommeren. Vertshuseier Torleif har gjort alt i stand, med god hjelp av dattera Ingrid. Hun er på sin side mest opptatt av gjensynet med kjæresten Bendik, etter å ha ventet på ham hele sommeren. Men idet vertshuset gradvis fylles opp, viser det seg at ikke alt har gått helt rent for seg på setra i sommer.

På primstaven er dagen markert med en kniv eller øks, og dagen kom ofte med uhyggelige konnotasjoner. Ifølge overtro er Barsok en ondskapens dag, der vetter og åndevesener beveger seg blant menneskene, og der dommedag aldri er langt unna. I dag er Barsok en glemt merkedag, men for et par århundrer siden var Barsok en potensielt skjebnesvanger dag.