Leder, 3. mai

I dag starter voldgiftsaken der Dramatikerforbundet, Oversetterforeningen og Barne- og Ungdomsbokforfatterne står sammen mot de to skjønnlitterære forfatterforeningene Forfatterforbundet og Forfatterforeningen.

Monica Boracco, 03.05.2021

Det er en historisk situasjon, og en avslutning på en tung og konfliktfull periode for skribentorganisasjonene.

For det som begynte som et opprør mot Forfatterforeningen i januar 2018, har nå tre år senere endt i en rettsak der dramatikere, oversettere og barnebokforfattere må å få slått endelig fast hvordan fordelingen av bibliotekvederlaget skal være mellom kunstnergruppene.

Grunnen til at det endte der, var at Forfatterforbundet kom med sitt krav om midler til Norsk Forfatter- og Oversetterfond (NFOF), og ikke slik reglene tilsier – til den foreningen som representerer samme kunstnergruppe, i dette tilfellet, Forfatterforeningen.

Opprettelsen av Forfatterforbundet, kunne i beste fall ført til en reformasjon av hvordan et mangfold av kunstnere skal organisere seg i en usikker fremtid. I stedet har det blitt til en bitter strid om retten til å forvalte kulturpolitiske og kollektive midler.

Forfatterforbundet ble opprettet i et politisk klima og med en kulturminister som hadde en uttalt forakt for kunstnere. Timingen var god for å håne kunstnerorganisasjoner som lugubre eliter og få politisk gehør for at kunstnerisk kvalitet var noe vrøvl en kunstnermafia hadde funnet på.

I november 2017, delte daværende kulturminister, Linda Hofstad Helleland, en kronikk av Dag Hoel på sin fb-side, der Hoel tok til orde for å få Kunstnerne ut av stipendkomiteene. I kronikken skriver han blant annet «...det såkalte Kunstnernettverket er ingen garantist for noen ting. I selve ordet ligger mafiabegrepet sauset inn som slim. Ofte overvurderte og samtidskorrekte kunstnere, tinnsoldater i elitens armé.»

Videre at «Kunstnerne må ha avstand til kunstvurderingen. Det er befriende at Fremskrittspartiets og kulturministerens «graverende mistenkeliggjøring» har fremkalt en slik debatt. En debatt kunstnerne ikke vil ha.»

For første gang hadde vi en kulturminister som ikke hadde tillit til kunstnerne hun hadde ansvar for. Og i denne mistilliten ble Forfatterforbundet stiftet og godkjent av Kulturdepartementet som representativ for Skjønnlitterære forfattere. Det er nærliggende å tro at opprettelsen og de etterfølgende offentlige debattene ble et nyttig redskap for Hellelands ideologiske politikk.

De neste tre dagene står organisasjonene mot hverandre i retten. Viktige prinsipper skal avklares, og dommen vil uansett kunne få langtrekkende konsekvenser for alle foreningene.