Juss og avtaler
En sentral oppgave for Dramatikerforbundet er å arbeide for å forsvare opphavsretten. En stor del av dette er å sikre at dramatikere kjenner til sine rettigheter i åndsverkloven og hvordan de fungerer i praksis. Opphavsrettighetene er et viktig grunnlag for en dramatikers inntekter.
Forbundet regulerer blant annet bruken av medlemmenes rettigheter gjennom avtaler vi inngår med bransjens aktører. Vi inngår rammeavtaler med organisasjoner som representerer motparter dramatikere ofte er i kontraktsforhandlinger med, som film- og tv-produsenter og institusjonsteatrene. Avtalene er kun bindende for medlemmene, men anbefales brukt av alle. På områder der vi ikke har gjeldende rammeavtaler, forsøker vi å legge ut anbefalte maler og veiledende satser. Både forhandling av rammeavtaler og arbeid med anbefalte avtaler er et stadig pågående arbeid.
På denne siden finner du våre rammeavtaler, anbefalte avtaler og andre juridiske ressurser.
Avtaler
Forbundets oppgave er å ivareta åndsverkloven og regulere bruken av den gjennom avtaler vi inngår på vegne av vår bransje og medlemmer. Disse avtalene er til bruk for alle våre samarbeidsparter.
Teater-, film- og fjernsynssektoren har forandret seg atskillig i løpet av de siste årene. En sentral oppgave for Dramatikerforbundet er arbeidet for å forsvare opphavsretten og forfatternes kunstneriske og økonomiske interesser.
-
Rammeavtale mellom Dramatikerforbundet, på vegne av de skjønnlitterære forfatterorganisasjonene, og Virke Produsentforeningen (tidligere Norske film- og tv-produsenters forening) vedrørende overdragelse av film-, produksjons- og visningsrett fra forfatter til produsent. Merk at denne avtalen primært gjelder for filmer til kinovisning. Avtale om film til strømming faller derfor utenfor denne avtalen, selv om en rekke momenter fra avtalen selvsagt kan brukes. Du må blant annet få med bestemmelser om betaling for rettigheter (for å kompensere for tap av mulige inntekter fra kinovisning), samt avtale lisensperioder. Minstesatsene er justert pr. mai 2024: Minstesatsene for manuskriptutvikling - synopsis kr 117 671 - filmfortelling kr 186 632 - filmmanus kr 186 648 Sum manus: kr. 490 951 Minstesats for filmretten: kr. 486 160
Om opsjoner: Det er stor avtalefrihet når man avtaler opsjon. I filmrettsavtalen er det lagt opp til at man kan kjøpe opsjon for ett år for 10% av filmretten og så kan man forlenge med seks måneder av gangen for 5% av filmretten to ganger. Etter dette er opsjonen utløpt og produsent må kjøpe ny opsjon dersom hen ønsker det.
-
Rammeavtale for Dramaserier for produsenter som er medlem av Virke Produsentforeningen ble undertegnet 12. juni 2023.
Sett alltid inn denne teksten i avtalen din: Denne avtalen reguleres av Rammeavtale mellom Virke Produsentforeningen og Dramatikerforbundet av 12.06.2023.
Avtalen regulerer minstesats for rettigheter og royalty.
Ved forhandling av arbeidsvederlag (lønn eller honorar), anbefaler vi å følge satsene du finner under Nivå lønn og honorar nedenfor. Ta kontakt med oss ved avtaleinngåelse for hjelp med forhandlinger og å sjekke om avtalen din er i tråd med rammeavtalen.
-
Rammeavtalen mellom Dramatikerforbundet og NRK ble undertegnet 17. desember 2019. Avtalen regulerer vilkårene for oppdrag og overdragelse av endrings-, produksjons- og utnyttelsesrett for dramatiske audiovisuelle verk fra forfatter til NRK.
Avtalen gjelder fra 01. januar 2020 og til den blir oppsagt av en av partene med minst 6 måneders skriftlig varsel.
Rettighetsvederlaget etter Rammeavtalens pr. 1. mai 2023 kr. 2635 pr. minutt.
-
Dramatikerforbundet og NRK er enige om at denne avtalemalen skal benyttes når NRK engasjerer medlemmer av Dramatikerforbundet for å skrive lyddrama/hørespill.
Rettighetsvederlaget etter Rammeavtalens punkt 4.2 er pr. 1. mai 2023 kr 983 pr. minutt.
-
Dramatikerforbundet har inngått ny rammeavtale med Spekter som representerer institusjonsteatrene. Rammeavtalen er ment å legge til rette og angi rammer mellom teatre og dramatikere om rettigheter i dramatiske verk.
Rammeavtalen regulerer minimumssatser. Dramatiker kan avtale høyere vederlag og/eller royalty. Vederlaget utgjør forskudd på royalty.
I henhold til rammeavtalens punkt 4.2. skal honoraret oppjusteres etter konsumprisindeksen for kulturtjenester (undergruppe 09.4.2) med virkning fra 1. januar hvert år. Dette betyr at vederlaget følgelig skal justeres fra NOK 421 400 til NOK 463 570.
Pr. januar 2024 utgjør vederlaget:
Helaftens verk: kr 463 570.
Gjenoppsetning: kr 231 785.Royalty: 13 % av billettinntektene.
Rammeavtalen er bindende for de institusjonsteatrene som har tilsluttet seg til avtalen. Dette omfatter Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Hålogaland teater, Trøndelag Teater, Haugesund Teater, Oslo Nye Teater, Rogaland Teater.
-
Dramatikerforbundets anbefalinger for honorering av manus på det frie feltet
Rimelig vederlag for bruk av verk
Åndsverkloven § 69 fastslår at en opphaver har krav på rimelig vederlag når hen selger rettigheter til verket. Dette innebærer at når det skal lages en oppsetning basert på et manus, så skal det skrives en avtale som sier noe om hvilket manus som skal brukes, hvor lenge det skal brukes og hva det skal betales for bruken.
Siden økonomien for oppsetninger i det frie feltet varierer, har vi ingen fast sats vi anbefaler. Uttrykket "rimelig vederlag" gir rom for store variasjoner, og meningen er at betalingen skal være rimelig i forhold til hva de andre involverte tjener ved å arbeide på oppsetningen.
Tommelfingerregel: Dersom det betales en regissør i produksjonen skal dramatiker skal betales det samme som denne. Dersom det er samme person som har flere ulike arbeidsoppgaver, er det viktig at det skilles på de ulike arbeidsoppgavene og at betaling spesifiseres for hver enkelt.
Manus danner grunnlaget for de aller fleste teateroppsetninger og det er viktig at dramatikeren får betalt for denne bruken.
-
Dramatikerforbundet har per i dag ingen rammeavtale som gjelder arbeid innenfor Den kulturelle skolesekken. Creo er den eneste kunstnerorganisasjonen som er i forhandlingsposisjon med KS, og de har inngått en rammeavtale for oppdragstakere.
Per 01.08.22 gjelder følgende honorarsatser: Honorar for formidlingsdager, kr 5342, jf. pkt. 4 i rammeavtalen. Honorar for møter og forarbeid/preproduksjon avtalt med oppdragsgiver, kr 743, jf. pkt. 6 i rammeavtalen. Vi anbefaler at du sender kontrakten din til oss for gjennomgang før signering.
-
DUS bestiller og utvikler sceniske tekster og konsepter for ungdom som fremføres av ungdom.
-
Det finnes ingen rammeavtale for historiske spel, men Dramatikerforbundet har laget et forslag med utgangspunkt i tidligere avtale med NTO.
Utendørsspel/historiske spel
-
Avtalen for amatørteaterfeltet
Manusformidling og rettighetsklarering for norsk amatørteater
-
Forvaltningsavtalen skal sikre at dramatikerne får sin andel av fortjenesten når en tredjepart bruker verkene til dramatikerne.
Forbeholdsklausul i avtaler
Alle filmavtaler, tv-avtaler og lyddrama-avtaler du inngår må inneholde en forbeholdsklausul så dramatikere sikres høyere andel av vederlagsinntektene fra Norwaco.
Dersom individuelle rettighetshavere selger ut tredjepartsrettighetene sine på forhånd, har ikke Norwaco rettigheter å kreve vederlag for. Du må derfor ikke overdra disse rettighetene i avtaler, og den sikreste måten du kan hindre dette på er ved å innta et rettighetsforbehold.
Norwaco er godkjent som avtalelisensutløsende organisasjon for tilgjengeliggjøring av audiovisuelle produksjoner mv. etter åvl. § 57 for videresending, kringkasting og kringkasteres arkiv, samt etter åvl. § 46 på området for bruk av kringkastingsprogrammer til bruk i undervisning og etter åvl. § 63 (2) for eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av norskproduserte audio- og audiovisuelle verk internt for besøkende i bibliotek og museer. Vederlagsmidlene utbetales gjennom Dramatikerforbundet, både som individuelle vederlag og kollektivt gjennom stipender.
Her er varianter du kan benytte:
VARIANT
De rettigheter som overdras inkluderer ikke rettigheter til tredjemanns utnyttelse på områder som omfattes av kollektiv rettighetsforvaltning i medhold av en av åndsverklovens spesifikke avtalelisensbestemmelser eller den generelle avtalelisensbestemmelsen. Med hensyn til den generelle avtalelisensbestemmelsen vedrører denne klausul utnyttelsesområder der det er gitt mandat til en kollektiv forvaltningsorganisasjon. Det samme gjelder i utlandet på tilsvarende områder.
Den rett som forbeholdes inkluderer rett til å motta vederlag for utnyttelsen via den kollektive forvaltningsorganisasjon. I tilfeller der en forvaltningsorganisasjon har mandat til å forvalte rettigheter på området, kan forbudsrett overfor tredjemanns utnyttelse, som finner sted uten tillatelse, kun utøves av den aktuelle forvaltningsorganisasjonen.
VARIANT
De rettigheter som overdras inkluderer ikke rettigheter til tredjemanns utnyttelse på områder som omfattes av kollektiv rettighetsforvaltning i medhold av en av åndsverklovens spesifikke avtalelisensbestemmelser eller den generelle avtalelisensbestemmelsen. Med hensyn til den generelle avtalelisensbestemmelsen vedrører denne klausul utnyttelsesområder der det er gitt mandat til en kollektiv forvaltningsorganisasjon.
Ved «tredjemanns utnyttelse» forstås bruk som foretas av andre enn kringkasteren selv, herunder videresending i kabel, catch-up og lignende tjenester, offentlig gjengivelse av kringkastingsprogrammer og kopiering med henblikk på tilgjengeliggjøring for TV-seere. Betegnelsen omfatter også tilfeller hvor en tredjemann anses å foreta utnyttelsen på vegne av kringkaster, såfremt det er tale om tredjemanns samlede tilbud av kringkastingsinnhold mv.
Det samme gjelder i utlandet på tilsvarende områder
Den rett som forbeholdes inkluderer rett til å motta vederlag for utnyttelsen via den kollektive forvaltningsorganisasjon. I tilfeller der en forvaltningsorganisasjon har mandat til å forvalte rettigheter på området, kan forbudsrett overfor tredjemanns utnyttelse, som finner sted uten tillatelse, kun utøves av den aktuelle forvaltningsorganisasjon.
VARIANT
Det overdras ikke rettigheter for tredjeparters utnyttelse der det inngås kollektive avtaler om slik utnyttelse. Med tredjeparters utnyttelse menes her distributørens utnyttelse av innhold fra kringkastere og audiovisuelle tjenestetilbydere, der distributøren er en annen aktør enn den opprinnelige kringkaster og/eller tjenestetilbyder, hvor distributøren gjennom videresending eller på annen måte samlet tilbyr audiovisuelt innhold fra flere kringkastere og/eller tjenestetilbydere. Dette samme gjelder dersom tredjeparten anses å foreta utnyttelsen på vegne av en kringkaster og/eller tjenestetilbyder.
Lønn eller honorar?
Er jeg arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende? Hva er viktig å tenke på?
Når du skal utføre arbeid for noen, er du enten selvstendig næringsdrivende, frilanser eller ansatt som arbeidstaker i en virksomhet. Det er viktig at du har et bevisst forhold til disse begrepene, hva de gir deg av rettigheter og plikter og hva du må tenke på når du går inn i kontraktsforhandlinger.
-
Når du skal inngå avtale med en produsent, institusjon mv. om å utføre arbeid som manusforfatter, må du avklare om du i kontraktsforholdet skal være selvstendig næringsdrivende, frilanser eller ansatt arbeidstaker. Dersom du er arbeidstaker, skal arbeidsvederlaget utbetales til deg i form av lønn. Det samme vil ofte gjelde dersom du er frilanser. Er du selvstendig næringsdrivende fakturerer du beløpet. Det er da viktig at du regner inn sosiale kostnader i vederlaget.
-
Sosiale kostnader er kostnader knyttet til å ha en ansatt i en bedrift. Sosiale kostnader omfatter alt fra sosiale sammenkomster til feriepenger, pensjonssparing, sykepenger og forsikringer. Som selvstendig næringsdrivende må du sørge for dekning av slike kostnader selv.
En gjennomsnittlig utregning av sosiale kostnader ser slik ut:
Feriepenger: 10,2 %
Tap av rettigheter i folketrygden: 15,8 %
Trygdeavgiftsforhøyelse: 3,2 %
Frivillig yrkesskadeforsikring: 0,4 %
Utgifter til kontorhold/regnskap: 5 %
Utgifter du må tilleggsfakturere for = 34,6 %Dersom du er lønnsmottaker, er det arbeidsgiver som står for disse kostnadene. Når du er selvstendig næringsdrivende og skal forhandle om arbeidsvederlag, bør du altså legge til 34,6% på honoraret du fakturerer sammenlignet hva som ville vært avtalt lønn for tilsvarende oppdrag, for å for å få dekket inn de sosiale kostnadene.
Dramatikerforbundet er klar over at det har utviklet seg en praksis i bransjen for at dette påslaget legges på ca. 26-28%. Dette er for lavt til å dekke de faktiske sosiale utgiftene. Vår anbefaling er derfor at du legger til 34,6% som utregningen ovenfor viser.
De sosiale kostnadene skal ikke være en egen post på fakturaen, det skal inkluderes i det totale honoraret.
Hvordan mottar jeg vederlag for utført arbeid?
-
Som et utgangspunkt er du selvstendig næringsdrivende dersom du for
egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å
gi nettoinntekt.
En selvstendig næringsdrivende er registrert i Brønnøysundregistret med en av disse selskapsformene:
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS)
- Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA)
Skal jeg fakturere for skrivejobb med moms inkludert?
Det korte svaret på dette spørsmålet er nei.Manusarbeid faller under unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-7 (4). Her heter det:
4) Opphaverens omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk er unntatt fra loven. Det samme gjelder slik omsetning ved mellommann i opphaverens navn.
-
Du er frilanser når du mottar lønn for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt hos den du utfører oppdraget for. Ta gjerne en ekstra sjekk på Skatteetatens side for å se hva oppdragsgiverne dine har rapportert inn. Der får du en oversikt over hva du har fått registrert som frilansoppdrag.
Skattemyndighetene bruker ikke begrepet frilanser, men lønnsmottaker eller selvstendig næringsdrivende. Begrepet frilanser benyttes derimot av NAV når det gjelder sosiale rettigheter etter folketrygdloven for de som mottar lønn.
Mange bruker begrepet frilanser mye videre enn det NAV gjør. Selv om de kaller seg frilansere, er de egentlig selvstendig næringsdrivende ifølge reglene hos NAV og Skatteetaten. Det er viktig å finne ut hva som gjelder deg, fordi det utløser ulike typer rettigheter hos NAV.
SKATTEETATEN: https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/for-oppstart/frilanser/
NAV rundskriv om frilansere: https://lovdata.no/nav/folketrygdloven/KAPITTEL_5-4-4
-
Hvis du er ansatt hos en eller flere arbeidsgivere, enten i fast eller midlertidig stilling, er du en arbeidstaker. Du skal ha inngått en arbeidskontrakt med din arbeidsgiver, og du mottar lønn etter at skatt er trukket.
Arbeids- og oppdragsavtaler
-
Skal jeg ha en arbeidsavtale?
Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling. Det er ingen unntak fra denne regelen.
Hvem sitt ansvar er det å lage en arbeidsavtale?
Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.
Når skal avtalen inngås?
Hvis arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned, har du rett på avtale snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet.
I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, har du rett på en arbeidsavtale umiddelbart.
Dette er frister som fremgår av loven og som arbeidsgiver er pliktet til å forholde seg til.
Jeg spør etter arbeidsavtale, men får det ikke. Hva nå?
Vi ser dessverre at noen arbeidsgivere ikke lager utkast til arbeidsavtale innen de frister som gjelder etter loven. Ikke la det ligge, men fortsett å be om arbeidsavtale. Send gjerne e-post og/eller sms til arbeidsgiver i tillegg til eventuell muntlig kommunikasjon.
Ta gjerne kontakt med forbundet dersom arbeidsavtale ikke kommer på plass.
Hva hvis det ikke inngås skriftlig arbeidsavtale?
Selv om arbeidsgiver alltid skal sørge for en skriftlig arbeidsavtale, er det likevel noen arbeidstakere som jobber uten arbeidsavtale.
Ifølge avtaleloven er en muntlig avtale like gyldig som en skriftlig. Men en muntlig avtale kan bli et problem hvis det oppstår uenighet om hva som faktisk ble avtalt og om det i det hele tatt ble avtalt noe. Ofte blir det påstand mot påstand. Derfor er det både et lovkrav og en klar fordel med skriftlige arbeidsavtaler.
Hvis det ikke er inngått en skriftlig avtale om oppsigelsestid, gjelder oppsigelsesfristene i § 15-3 i arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker kan dermed ikke gå på dagen, og arbeidsgiver kan ikke si opp arbeidstaker på dagen, selv om de ikke har en skriftlig arbeidsavtale.
-
Arbeidsmiljøloven gjelder som regel ikke frilansere og selvstendig næringsdrivende. De frister og krav til arbeidsgiver som er nevnt over gjelder derfor ikke.
Det er viktig å sikre en skriftlig avtale med oppdragsgiver, og dette bør du kreve så tidlig som mulig i prosjektet. Selv om muntlige avtaler også er juridisk bindende, blir det ofte påstand mot påstand. Skriftlighet er derfor en klar fordel.
Hvilke konsekvenser har det at arbeidsavtalen/oppdragsavtalen inngås sent eller etter et prosjekt er ferdig?
Vi opplever dessverre til tider at våre medlemmer gir tilbakemelding på at de får arbeidsavtale/oppdragsavtale svært sent i et prosjekt, eller i verste fall, etter at et prosjekt er ferdig. Vår erfaring er da at arbeidstaker ofte bare signerer avtalen, uten noen særlige forhandlinger, kun for å få avtalen i havn. Dette fraråder vi på det sterkeste. Selv om avtalen kommer sent er det viktig at du tar deg tid til å se på og sette deg inn i avtalen, samt ta opp forhold du ikke er enig i.
Avtaler som inngås sent ut i et prosjekt, eller etter at et prosjekt er ferdig, vil kunne gi deg en dårligere forhandlingsposisjon.
Nivå lønn og honorar
Som manusforfatter har du ikke faste tariffer å forholde deg til, slik som en del andre yrkesgrupper. Du står dermed fritt til å forhandle om arbeidsvederlaget.
Det er flere forhold som har betydning for hva du bør og kan kreve betalt. Sentrale momenter er bl.a.:
- Utdannelse
- Erfaring
- Rolle og ansvar
- Prosjektets størrelse og budsjett
Vi har innhentet erfaringstall for hvor det gjennomsnittlige minimumsnivået lå i 2022 for lønn og honorar innenfor tv-drama og lyddrama.
Disse nivåene finner du nedenfor, og du kan ta utgangspunkt i disse når du selv skal forhandle. Nivåene kan også være overførbare til andre felt når du får betalt for antatt/medgått tidsbruk.
Prosjektets størrelse, finansieringskilder osv. vil virke inn på hva du kan forvente å få betalt.
Vi understreker at dette ikke er fremforhandlede eller faste satser. Tallene er basert på erfaringer for hvilket minimumsnivå de fleste ligger på.
Har du en sentral rolle i prosjektet, f.eks. som hovedforfatter eller serieskaper, ligger ofte nivåene høyere enn det som skisseres nedenfor.
Hvor ligger nivået som nyutdannet?
Ca. 57-60 000 kr i månedslønn (ansettelse).
Husk å legge på minimum 34,6 % tillegg for sosiale kostnader når du fakturerer som selvstendig næringsdrivende.
Hvor ligger nivået for deg med 4-5 års erfaring?
Ca. 65-70 000 kr i månedslønn (ansettelse).
Husk å legge på minimum 34,6 % tillegg for sosiale kostnader når du fakturerer som selvstendig næringsdrivende.
Hvor ligger nivået for deg med 10 års erfaring eller mer?
For manusforfattere med 10 års erfaring eller mer ser vi større variasjon i hva den enkelte får. Tidligere prosjekter og ansvaret i produksjonen vil være særlig sentralt i forhandlingene. Husk: er du hovedforfatter/serieskaper bør du kreve mer enn det som skisseres her.
Minimumsnivået ligger på rundt 75-80 000 kr i månedslønn (ansettelse). Serieskapere og hovedforfattere med mer enn 10 års erfaring pleier å ligge på 85-90 000 kr og oppover.
Husk å legge på minimum 34,6 % tillegg for sosiale kostnader når du fakturerer.
OBS! Satsene inkluderer ikke betaling for opphavsrettigheter. Rettighetsvederlag skal komme på toppen av lønn/honorar.
Rettigheter skattlegges normalt som næringsinntekt og med annen sats enn lønn/honorar. Rettighetsvederlag og royalties bør derfor faktureres separat.
Slik beregner du din lønn:
Satsene over tar utgangspunkt i fulltidsarbeid (37,5 timer per uke).
Skal du jobbe f.eks. 50 % må du beregne månedslønn/honorar ut fra dette.
Én måned beregnes normalt til 21 arbeidsdager og en arbeidsdag til 7,5 timer. Skal du jobbe dager eller timer kan du beregne en timespris/dagsats basert på tallene over. En dagsats for en med 4-5 års erfaring bør f.eks. ligge på ca. 3 100 kr (lønn) og 3 900 kr (fakturert).
Husk at det er billigere for arbeidsgivere å leie inn noen for kortere tid enn å ha fast ansatte. Uforutsigbarheten man har med korte engasjementer, medfører at arbeidsvederlaget bør ligge noe høyere ved kortere enn ved faste stillinger og lange engasjement.
Forbundets avtalefestede satser
Forbundet inngår ikke tariffavtaler, men har på noen felt inngått rammeavtaler med sentrale aktører i bransjen. Enkelte av de eldre rammeavtalene våre følger ikke systemet med betaling per måned/uke/dag, men betaling per levering.
FILM
Minstesats under gjeldende rammeavtale er 443 334 kroner for arbeid med manuskriptet. Vi understreker at dette er en minimumssats som kan forhandles opp. Det er vanlig at honoraret i dag ligger på 500 000 kroner og oppover.
Avtalen for spillefilm finner du her
I tillegg kommer filmrettsvederlaget, som er et rent rettighetsvederlag, og som betales til den eller de som har filmretten. Les mer om filmretten her
TEATER (institusjonsteatrene)
Minstesats under gjeldende rammeavtale er 405 000 kroner (grunnhonoraret). Dette er en minimumssats. Grunnhonoraret betales som forskudd på royalty.
Kreditering
Som dramatiker og manusforfatter har du rett til å bli kreditert når verket ditt gjøres tilgjengelig, jf. åndsverkloven § 5. Kreditering skal skje i tråd med god skikk.
Hva som er "god skikk" kan avhenge av praksis og hva som er praktisk mulig. Dramatikerforbundet har lenge hatt et ønske om felles krediteringsregler for manus, og jobber for å harmonisere reglene på nordisk og europeisk nivå.
Retningslinjer for film og dramaserier
Sammen med våre søsterorganisasjoner i Europa jobber vi med felleseuropeiske retningslinjer. Arbeidet skjer gjennom vår fellesorganisasjon Federation of Screenwriters of Europe (FSE) som samler alle de europeiske forbundene som organiserer film- og serieforfattere.
I oktober 2023 publiserte FSE felles retningslinjer for dramaserier. Retningslinjene omfatter krediteringene Created by, Head Writer/Lead Writer og Written by.
Dramatikerforbundet ønsker å utforme norske retningslinjer, og jobber for å harmonisere disse i størst mulig grad med våre nordiske naboland. Mens dette arbeidet pågår, anbefaler vi å se til:
Juridisk bistand
Dramatikerforbundet tilbyr juridisk bistand i enkeltsaker. Vi kan hjelpe deg med å lese gjennom og forhandle dine avtaler. Medlemssaker prioriteres ved hastesaker eller begrenset kapasitet.
Henvendelser sendes til post.advokat@dramatiker.no Vår jurist tilstreber seg å svare så raskt som mulig, men kan ha begrenset kapasitet. Det må forventes 5-7 virkedagers svartid.
Retningslinjer juridisk bistand
Retningslinjene gir en oversikt over rutiner og regler som gjelder for juridisk bistand og rådgivning fra Dramatikerforbundet (eller "forbundet") i enkeltsaker. Forvaltningsrettslige prinsipper om taushetsplikt og habilitet, samt regler for god advokatskikk, gjelder så langt de passer.
I det følgende omtales Dramatikerforbundets juridiske rådgivere, advokater og/eller advokatfullmektiger felles som «jurister». Personer, foretak, selskap mv. som mottar juridisk bistand ihht. disse retningslinjene omtales felles som «klient».
1. Henvendelser
Skriftlige henvendelser om juridisk bistand i enkeltsaker skal rettes til post.advokat@dramatiker.no. Juristene skal som hovedregel ikke kontaktes direkte vedrørende nye saker/henvendelser.
Henvendelsen videresendes til den av forbundets jurister som er best egnet for å besvare henvendelsen og/eller som har kapasitet. Juristenes kapasitet vil til enhver tid variere, og det må påregnes 5-7 virkedagers svartid.
Henvendelser som kan besvares relativt kort og uten at det opprettes enkeltsak, besvares i form av e-post eller telefon.
Dersom juristen ser at henvendelsen krever mer oppfølging enn en e-post eller telefonsamtale, vil juristen opprette sak. Dette gjøres ved at henvendelsen besvares med en oppdragsbekreftelse med henvisning til standardvilkår på nettsidene våre. Ved bekreftelse oppretter juristen ny sak med internt saksnummer. Gjennomgang av avtaler krever alltid opprettelse av sak.
I forbindelse med henvendelser og/eller bistand i enkeltsaker kan Dramatikerforbundet få tilgang til og behandle personopplysninger. Dramatikerforbundet er behandlingsansvarlig og behandler personopplysninger i henhold til personopplysningsloven. Forbundets behandling av personopplysninger er nærmere beskrevet i personvernerklæringen.
2. Saker der Dramatikerforbundet yter bistand
2.1 Saksområder
Dramatikerforbundet yter hovedsakelig juridisk bistand og rådgivning innenfor følgende rettsområder:
- Opphavsrett
- Kontrakts- og avtalerett
- Arbeidsrett
Listen er ikke uttømmende. Dramatikerforbundets jurister kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av om det skal ytes bistand i henvendelser som faller utenfor de ovennevnte områdene.
Med mindre annet er avtalt, gir Dramatikerforbundet kun råd og bistand om juridiske forhold, herunder avtaler, som er underlagt norsk rett.
2.2 Sakstyper
Innenfor saksområdene som nevnt i punkt 2.1 kan forbundets jurister yte bistand og rådgivning i forbindelse med medlemmers og ikke-medlemmers interesser i egenskap av å være arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Bistand ytes hovedsakelig til enkeltpersoner i kraft av å være dramatiker, som innebærer at sakene må ha tilknytning til dramatikerrollen. Videre kan juristene bistå forfattere og andre rettighetshavergrupper i forbindelse med filmatisering, dramatisering og annen adapsjon innenfor Dramatikerforbundets kjerneområde av foreliggende litterært verk. Sistnevnte skjer, så langt det lar seg gjøre, i samråd med organisasjoner som representerer rettighetshavergruppen.
Interessekonflikt
I saker mellom to eller flere dramatikere er forbundets jurister som utgangspunkt nøytral, og skal ivareta begge dramatikernes interesser. Dette gjelder uavhengig av medlemskap i forbundet. Juristene kan trekke seg ut av saken dersom det underveis oppstår en konflikt der to eller flere dramatikere har ulike interesser. Dersom juristene skal bistå i slike tilfeller, forutsettes at alle parter er innforstått med juristens rolle, som primært skal være konfliktløsende i form av megling eller lignende.
2.3 Juridisk bistand i enkeltsaker
Juridisk bistand fra forbundets jurister skjer etter henvendelse på e-post som godkjennes av jurist. Bekreftelsen opplyser om vilkårene for oppdraget.
Juridisk bistand innvilges såfremt en av forbundets jurister har kapasitet, og saken ligger innenfor de sakstyper og områder juristene kan bistå med, jf. punkt 2.1 og 2.2 over.
Ikke-medlemmer kan få hjelp med konkrete spørsmål. Ved begrenset kapasitet eller hastesaker prioriteres medlemmer.
3. Ekstern juridisk bistand
Dramatikerforbundet dekker som hovedregel ikke utgifter til ekstern juridisk bistand. Dramatikerforbundet kan i særlige tilfeller bestemme å sette ut hele eller deler av oppdraget til eksterne rådgivere.
4. Saksbehandling i enkeltsaker
4.1 Generelt om kapasitet og prioritering
Dramatikerforbundets jurister har begrenset kapasitet og må til enhver tid gjøre prioriteringer mellom enkeltsaker og øvrige arbeidsoppgaver. Selv om bistand er innvilget i enkeltsaker jf. punkt 2.3, vil bistanden likevel måtte skje innenfor de rammer juristen har kapasitet til. Det kan ikke forventes at juristen kan arbeide utover alminnelig arbeidstid, delta i møter og/eller besvare henvendelser på kort tid. Det vises til punkt 2 om svartid.
I større saker må vedkommende jurist og klient avtale og samarbeide om hvordan juristens tid skal prioriteres for ikke å overskride fri-rammen. Timebruk utover fri-rammen innvilges som hovedregel kun i særskilte tilfeller, og i egen avtale. Det kan følgelig ikke forventes at juristen har mulighet til å yte bistand utover fri-timene.
4.2 Saksbehandling
Det inngås avtale om fri juridisk bistand ved søknad, og påfølgende bekreftelse fra vedkommende jurist på at hen har mulighet til å bistå. Standard vilkår fremgår av søknadsskjemaet og blir bindende når oppdraget påbegynnes.
Valg av fremgangsmåte avgjøres i samarbeid mellom juristen og klient, eventuelt i samråd med forbundets ledelse og/eller ekstern juridisk rådgiver. Juristene kan påta seg å gå i direkte forhandlinger med produsenter eller andre motparter på vegne av klienten. I hvilken grad juristen skal representere klient utad avtales på forhånd, og forutsetter at juristen har kapasitet.
Det forventes at klient fremlegger relevant dokumentasjon på eget initiativ og/eller på forespørsel. Det er klienten som tar endelige beslutninger i saken, og juristen skal rådføre seg og holde klienten oppdatert. Dersom råd eller anbefalinger fra juristen ikke følges, forbeholder juristen seg retten til å tre ut av saken.
Dramatikerforbundet kan til enhver tid velge å avslutte den juridiske bistanden der det etter en helhetlig juridisk faglig vurdering er behov for det. Ved vurderingen kan bl.a. risikovurderinger, sakens prinsipielle betydning for forbundet og hensiktsmessighet ved bruk av forbundets midler (herunder tidsbruk) være av betydning.
4.3 Konfidensialitet
Juristene vil behandle informasjon i forbindelse med saken konfidensielt, med mindre informasjonen er gjort offentlig av andre enn juristene, eller klient har samtykket til eller instruert juristene om å bekjentgjøre informasjon utad. Juristene har rett til å dele informasjon internt i forbundet (administrasjon og forbundsledelse) så langt det anses å være behov for det, typisk for å ivareta tilstrekkelig samhandling i en sak. Klienten kan be juristene om ikke å dele informasjon i en sak internt.
Klient godtar at Dramatikerforbundet kan bruke konfidensiell informasjon og dokumenter i den grad det er nødvendig for å forsvare seg mot krav som reises mot klient eller Dramatikerforbundet i forbindelse med et oppdrag.
4.4 Bistand i rettslige prosesser og tvisteløsning
Forbundet yter som hovedregel ikke juridisk bistand i forbindelse med rettslige prosesser slik som saker for de alminnelige domstoler eller andre tvisteløsningsorganer. Eventuell bistand må vurderes og avgjøres av styret.
4.5 Dekning av kostnader
Dramatikerforbundet dekker som hovedregel ikke kostnader til rettslige prosesser, reiser utenfor Oslo eller andre kostnader som påløper i forbindelse med en enkeltsak.