– Hvis ingen andre vil snakke pent om oss så får vi faen meg gjørra det sjæl!


– Vi har ingen policy om at alt skal være blodferskt nytt norsk, men at det vil ende opp med å bli det likevel tror jeg er sannsynlig fordi at vi skal skape mye fra scratch, sier Erik Ulfsby om Det Norske Teatrets nysatsing i Groruddalen.

Blokk til blokk. Foto: Dag Jenssen

Blokk til blokk. Foto: Dag Jenssen

– Hvis ingen andre vil snakke pent om oss så får vi faen meg gjørra det sjæl!

Erik Ulfsby siterer rapper og Romsåsgutt Don Martin i Det Norske Teatrets forestilling Blokk til blokk, for å illustrere noe av motivasjonen bak at teatret på nyåret vil åpne en satelittscene i Groruddalen. Nyheten ble sluppet for en måned siden, uten at de digitale og analoge aviskioskene ble løpt ned av den grunnen. Men det var kanskje fordi det virket som den naturligste ting i verden å gjøre for en institusjon som Det Norske Teatret?

– Ja, dette er nært knyttet til vår identitet og profil som et teater som ønsker det nye Norge, for å bruke den klisjeen, velkommen inn i teatret, sier Erik Ulfsby. – I Groruddalen er det i dag mer enn 140.000 innbyggere, mer enn i  Stavanger, men med et lite utbygd profesjonelt kunsttilbud. Det vil vi bidra til å endre. Også har det selvsagt litt med språket å gjøre. Hvis jeg som teatersjef på Det Norske Teatret skal kunne forsvare at vi spiller teater på oslomål, så må det høre til på den sida.

Folk som snakker rart 

Folk som snakker rart, som du pleier å si?

Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret. Foto: Chris Erichsen

Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret. Foto: Chris Erichsen

– Ja, den har jeg fått litt kjeft for, det var spøkefullt ment, men man skjønner jo hva jeg mener, sier han.

Det hele sparkes i gang mot slutten av januar med, nettopp, hiphop-forestillingen Blokk til blokk, om Don Martin, Castro og Felas oppvekst og liv i og mellom blokkene i Groruddalen. Den fysiske arenaen står klar, i form av den godt utstyrte Rommen scene på Stovner.

Det Norske Teatret lykkes da rimelig godt allerede med å trekke et variert publikum til forestillingene inni byen?

– Joda, men hvis ting fortsetter som det gjør nå så vil dette teatret ved utgangen av året nærme seg 300.000 besøkende. Videre vekst her på huset er vanskelig, det er rett og slett et begrenset antall seter å selge. Derfor har vi vært på jakt etter flere arenaer å spille teater på. Utfra det og vår identitet og profil som et teater for alle slags innbyggere i Norge vokste tanken om en satellittscene i Groruddalen fram.

Kreative ressurser

Så lenge jeg har levd har Groruddalen vært utpekt som problemområde, nærmest uansett hva som skjer, for eksempel at kriminalitetsstatistikken har gått markant ned i det siste?

– Det er et vesentlig poeng. Og det gikk virkelig opp for oss da vi møtte disse gutta, Don Martin og Castro-brødrene i Blokk til blokk, og forestillingen deres handler jo på mange måter om det. Det er fryktelig mye ressurser der, særlig på den kreative siden. Det er ikke et av områdene med størst økonomiske muskler, men til gjengjeld er det nok et av de med flest kreative muskler, tror jeg.

Hvordan kommer det til uttrykk?

 – Bl.a. gjennom den urbane gatekulturen. Gutta vi er blitt kjent med reiser jo rundt og bidrar bl.a. med musikkverksteder, studiotrening og hiphop-kurs. De pendler fra fritidsklubb til fritidsklubb med enorm pågang, noe som viser at folk har et stort uttrykksbehov, som kanskje henger sammen med marginalisering på andre områder. Man har funnet kanalen som man kan presse uttrykket sitt gjennom. Å kunne være med og fasilitere det er viktig for en institusjon som heter Det Norske Teatret.

Hvordan vil dere gjøre arbeidet deres relevant for innbyggerne i dalen?

– Det er viktig at vi ikke kommer dit som imperiebyggere. Vi må lytte oss fram til hvilke krefter som finnes der og slå de sammen med våre ressurser. I dag finnes det for eksempel flere gode ungdommer som jobber teknisk på Rommen scene, som vi kan ta ned her og gi nye utfordringer som de så kan ta med seg tilbake til Rommen. Det finnes også dansemiljøer som jobber med kulturuttrykk vi ikke ser mye av på norske scener. Vi må bli kjent med folk i dalen, snakke sammen om hvilke historier vi vil fortelle og lage forestillinger sammen med dem, ta dem ned her til huset, gjøre en reell utveksling.

Spillefrekvens

Hva slags spillefrekvens vil dere legge dere på?

– Jeg er tilhenger av geriljataktikk i slike sammenhenger. Lansere ambisjoner med brask og bram og så legge detaljerte planer etterpå. Ellers tar det ofte lang tid, eller blir ikke noe av. Men det vi har sagt om 2019 er at vi tar mål av oss å fylle 50 kvelder, som et startpunkt, også bygger vi det videre derfra. I løpet av to-tre år skal vi være oppe i en høy frekvens i Groruddalen.

Det Norske Teatret tar mål av seg å være et kulturhus med mange sideaktiviteter. Hvordan vil det vise seg på Stovner?

– Belinda Braza (danser og koreograf) har holdt på her med en hiphop-workshop som heter Urban art attack for kids, den kan vi flytte til Rommen. Sammen med Blokk til Blokk-gutta og SPKRBOX skal vi også klekke ut en del andre prosjekter som involverer medvirkning. Også har vi faktisk også en ambisjon om å gjøre noe for eldre! Det er et kanskje skjult faktum at det fortsatt er en svært stor del av Groruddalens befolkning eldre, såkalt norske, eller kronisk norske heter det vel nå.. som har et veldig lite tilbud. Her på huset har vi Lunch og lyrikk. Vi skal for all del ikke flytte det noe sted, men å ha et tilpassa tilbud på dagtid for et seniorpublikum synes vi er en god idé.

Nytt norsk

Ny norsk dramatikk?

– Det blir det selvsagt mye av. Det er for tidlig å komme med detaljene, de blir lansert snart, men vi skal ha premiere under Hedda-dagene med en fortelling med sterk forankring i dalen, en forestilling der rollene skal finnes gjennom audition. Men vi slipper jo ikke nynorsken helt, heller ikke i Groruddalen, så litt språklig misjonering blir det også. Haugtussa med Ane Dahl Torp kanskje? Jeg ser ikke for meg at dette blir et sted hvor vi skal spille Shakespeare og Ibsen. Det er riktignok ingen policy om at alt skal være blodferskt nytt norsk, men at det vil ende opp med å bli det likevel tror jeg er sannsynlig fordi at vi skal skape mye fra scratch. Vi har etablert en noenlunne autonom kunstnerisk ledelse som vil bestå av Belinda Braza, Cici Henriksen fra urban scenekunst-festivalen SPKRBOX og Anders Hasmo som er dramaturg her. Vi snakker om å utvikle nye prosjekter bl.a. med Castro-brødrene og sammen med andre folk i deres krets der oppe. Hvilken form og farge det får er for tidlig å si, men såpass vet vi at vi setter ikke plutselig opp Måken av Tsjekov, sier Erik Ulfsby, før han etter en liten tenkepause utbryter: – På den annen side vil jeg ikke lukke døra helt for det heller. For å skape et mer mangefasettert inntrykk av Groruddalen så mener jeg det også er viktig at vårt vanlige publikum setter seg på linje 5 og på den måten opplever både byen og teatret på en litt annen måte.

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2018 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.