Vær hilset, dramatikere!
Som de fleste nok har fått med seg nå, har Dramatikerforbundet organisert sin ledelse på en litt annen måte enn vi har vært vant til de siste årene. Monica Boracco har, med god hjelp av de ressursrike menneskene som har befolket styrer, utvalg og administrasjon, styrt skuta med stø og kompetent hånd i ti år. Nå tar vår nye leder Ellisiv Lindkvist ansvaret for scenefeltet, og jeg er ansvarlig for å ivareta interessene til alle de som jobber innenfor det audiovisuelle feltet.
Øyvind Rune Stålen, 08.04.2022
Øyvind Stålen, nestleder
(Foto: Torunn Eikanger)
Det må være lov å si at vi har norske manusforfattere som er i verdensklasse, etter at Eskil Vogt og Joachim Trier ble nominert til Oscar for sitt manus til Verdens verste menneske. Dette er såpass oppsiktsvekkende at vi kanskje først om noen år forstår hvor stort det er. Vi gratulerer og lar oss inspirere!
Kunstnerisk kan vi drømme om gylne tider, men på avtalefronten er det ting å ta tak i.
Distribusjonen av audiovisuelle verker har gjennomgått en revolusjon de siste årene. Skillet mellom nasjonale og internasjonale plattformer viskes ut. Dette skaper utfordringer med hensyn til avtaler om arbeid og om rettigheter. Tidligere var norske produsenter vår primære motpart i forhandlinger, men til syvende og sist hadde vi et felles mål om å produsere best mulig og mest mulig norsk dramatikk for film og fjernsyn. Det målet har vi fortsatt.
Men i dag utsettes vår gamle motpart for press fra motsatt side, fra distributører som opererer på et internasjonalt marked, og dette presset føres videre på oss. Det er fristende å ønske uforbeholdent velkommen et større publikumspotensiale, men det gis foreløpig for lite innsyn i seertall og hva som skjer med vår dramatiske diktning når den er produsert og skal vises fram. Derfor vet vi altfor lite om hvor mye andre tjener på vårt kunstneriske arbeid, og det blir vanskelig å sette en rimelig pris på både arbeid og rettigheter.
Gode avtaler er viktige for hele bransjen. Dramatikerforbundets juridiske rådgivere står parat til å gi deg som manusforfatter hjelp til å forstå og vurdere en kontrakt, men forhandlingene må du stort sett sørge for selv. Jeg kjenner ingen manusforfattere som synes dette er en morsom del av jobben. Uroen for å bli underbetalt kombineres med frykten for å gå glipp av en jobb om man krever for mye. Og det er derfor rammeavtaler og normalkontrakter er så viktige for hele bransjen. Med disse som utgangspunkt kan vi i stedet bruke vår tid og våre krefter på det vi er gode på, nemlig å skrive manus. Uten et manus er det som kjent svært få i vår bransje som kan jobbe, enten det dreier seg om film, serier, spill eller lyddrama.
Vi har spennende tider foran oss, og jeg går til oppgaven med iver og ærefrykt.
God påske!
Øyvind Rune Stålen
Nestleder
