Leder, november
I dag lanserte 31 organisasjoner en kampanje for å sikre en god løsning for NRK arkivet. Dagens litt lunkne avtale der bare deler av arkivet er tilgjengelig, går ut ved nyttår.
Monica Boracco, 12.11.2021
NRK´s digitale løsninger er superelegante og tilsvarende påkostede. Nye dramaserier og underholdningsprogrammer treffer publikum hjemme og vinner priser ute i verden. Fellesskapet betaler, og forlanger at det skal være tilgjengelig. Når de ikke finner favorittprogrammet sitt i spilleren blir de forbanna og klager til NRK. Deres standardrespons har i en årrekke vært å skylde på kunstnerorganisasjonene, som får hets i sosiale medier og sinte meldinger fra publikum.
Spørsmålet om arkivet, har gitt følgeskader i forholdet mellom NRK og enkelte av organisasjonene. For å oppfylle det folkelige og politiske kravet om å gjøre arkivet tilgjengelig, krever NRK for alle nye produksjoner et utkjøp for evigheten. På denne måten sikrer de fremtidens arkiv. Men det har en kostnad for den enkelte opphaver, som går glipp av potensielle fremtidige inntekter fra det de har skapt.
Manusforfatterne er stort sett fornøyd med sin nye avtale som gir mer up-front enn noen gang. Samtidig ser vi at publikumsfavoritter i det nåværende arkivet har generert mer enn man ville fått med et utkjøp.
Digitalisering og tilgjengeliggjøring av kulturarven er en kostbar men selvfølgelig del av en moderne kulturpolitikk. Dersom staten ikke finansierer denne politikken, skyves kostnadene nedover i systemet og lander på det svakeste leddet.
På litteraturfeltet har man tilgjengeliggjort kulturarven på en forbilledlig måte siden 2012 gjennom en avtale mellom Kopinor (opphaverne) og Nasjonalbiblioteket (Staten). Politisk vilje og handlekraft fra alle parter måtte til for å få dette i stand.
Under åpningen av Bokhylla i 2012, sa daværende kulturminister Hadia Tajik:
Vi mener at denne lanseringen er viktig i et demokratisk perspektiv, hvor en så viktig del av vår kulturarv skal være tilgjengelig for alle.