Leder, august

I rapporten «Vurdering av tiltak for kulturnæringen under koronakrisen» utført av Menon, kommer det frem at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ikke har truffet så godt som den burde. I følge svar de har fått ser det ut til at lappeteppeøkonomien til kunstnere gjør at de blir usikre på hva de egentlig har krav på og derfor lar være å søke i frykt for å gjøre noe galt.

De ekstraordinære kunstnerstipendene ser ut til å treffe bedre og scorer høyere på treffsikkerhet. Det er selvfølgelig bra at de treffer og vi har selv bidratt til å få dem på plass, men det kan ikke være en del av en langsiktig plan.

Når KUD nå har åpnet for en ny runde med innspill til Kunstnermeldingen med pandemien som bakteppe er det en mulighet for å tenke nytt og med et annet perspektiv. Et perspektiv som tar innover seg at kunstnere som allerede er en sårbar gruppe, nå kan komme til å få det enda tøffere. Hvordan skal vi få på plass en varig og langsiktig ordning som sikrer at aktive kunstnere har en trygghet i bunnen.

I 1997 avviklet staten ordningen som gjorde at uteksaminerte studenter ved kunstfaglige høgskoler fikk 66% av studielånet sitt omgjort til stipend. (Kunstfagstipendet) Det ble selvfølgelig bråk og kilder jeg har lest estimerte en økt gjeldsbyrde på kr 250 000 for kunstnerne.

For å kompensere ble det opprettet et etableringsstipend tilsvarende ca kr 20 000 pr. år, normert studietid. Studentene og andre kunstnere fortsatte å kjempe for det opprinnelige Kunstfagstipendet, og det ble omkamper og midlertidige seiere frem til 2002 da man landet på ca den ordningen vi har i dag. Men ordningen har sklidd ut og ligner nå mer et ordinært prosjektstipend der studentene ikke lengre får samme sum, og noen får mer enn andre. Alle har visst glemt at dette skulle erstatte kunstfagstipendet.

Når vi skal tenke lange tanker om å styrke kustnerøkonomien, bør vi starte der. Hos studentene. Skal vi jobbe for å gjenreise Kunstfagstipendet? Ja, mener jeg.
– Og det bør ikke stå til hinder for at alle får et etableringsstipend også.

Men hva med de etablerte og de med lappeteppeøkonomien? Hvordan skal vi sørge for dem? Kunstnerlønn a la borgerlønn? Og hvor bør taket ligge?

Arbeide for sosiale rettigheter fortsetter gjennom LO og Kunstnernettverket. Men vi trenger mer enn det. I den neste medlemsundersøkelsen som vi sender ut kommende uke, kommer vi til å be om innspill fra dere.

Som mange sikkert har fått med seg, har vi fått et vedtak fra forhandlingsutvalget for biblioteksvederlag. De konkluderer at Den norske Forfatterforening skal ha 32 %, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 19 %, Norsk Oversetterforening 19 %, Norske Dramatikeres Forbund 19 % og Forfatterforbundet 11 %

Sammen med NBU og oversetterforeningen har vi argumentert at Forfatterforbundet ikke er representative for vår kunstnergruppe og at følgelig skal vi ikke avstå midler til dem. Vi har ikke konkludert om hvorvidt vi ber om en avgjørelse i form av en voldgift. Fristen for dét er 5.oktober.

God arbeidshøst!

Monica Boracco
Forbundsleder