Kjære medlemmer av Dramatikerforbundet

Vi har fulgt med på myndighetenes råd fra dag til dag og kommet til at det er forsvarlig å gjennomføre møtet. I dag kom det oppfordring fra Folkehelseinstituttet om å ikke håndhilse for å unngå smitte. Det er et enkelt og konkret tiltak som jeg oppfordrer deltakerne på årsmøtet å følge opp. I tillegg er det en selvfølge at man holder seg hjemme hvis man har en luftveisinfeksjon.

Vi gleder oss til å legge frem en rykende fersk medlemsundersøkelse vi har utført blant tv-forfatterne. Utgangspunktet var Anders Danielsen Lies kronikk der han hevdet at produsenter av norske tv-serier ikke la nok vekt på manusarbeidet, men startet filmingen før manuskriptene var klare. Noen av svarene vi fikk var som forventet, mens andre bød på overraskelser. Konkrete opplysninger om tingenes tilstand er uslåelige argumenter når man ønsker endring, derfor er undersøkelser som dette så verdifulle.

På fjorårets møte annonserte jeg at jeg gikk inn i mitt siste år som forbundsleder. Det ser ikke ut til å slå til da vår nestleder som var forberedt på å ta over, ikke kan gjøre det av personlige årsaker. Valgkomiteen har heller ikke lykkes med å finne en ny kandidat og jeg har derfor sagt ja til å lede forbundet i to nye år.

Som jeg skrev i en tidligere leder er dette vervet både en guds gave og iblant en fandens plage – konfliktnivået kan være høyt og man må tåle å ikke bli likt av alle. Tørre å si ting som gjør at det blir «dårlig stemning». Men mest av alt er det en følelse av å gjøre noe meningsfullt. Som forbundsleder er man på jobb for sine kolleger hver dag og det føles bra.

Jeg vet at det er mange dyktige og kompetente kolleger der ute som sikkert kan tenke seg å være tillitsvalgt i forbundet. Til dere vil jeg si – rekk opp hånda så vi vet at dere er der! Forbundet trenger dere.

Monica Boracco
Forbundsleder