Bevar teatervitenskap!

Vi risikerer at de som bidrar til den kritiske tenkningen rundt fagfeltet vårt utraderes for å spare penger. Da teatervitenskap i Oslo ble lagt ned i 2012 var begrunnelsen at det fantes i Bergen. Vi kan ikke bygge teaterhus i ene enden og svekke tenkningen i den andre. Om det ikke finnes en resepsjonshistorie rundt en så flyktig kunstform som teater, hva står vi igjen med da? Bøkene finnes i biblioteket og filmene kan fortsatt sees slik de ble vist første. Mens teatret eksisterer her og nå.

Når det kommer ny og banebrytende kunst som kan virke uforståelig for mange, trenger man kvalifiserte folk som kan si noe opplysende om verket. Man trenger dem som har kunnskap om feltet og som kan formidle denne kunnskapen. Å kritisere kunst uten å ha kompetanse på feltet er blitt en yndet sportsgren, det er lett for populistiske politikere og skribenter og kaste seg på en lettvint kritikk. Om man da utraderer de som er kunnskapsbærere innenfor feltet, hvem skal forsvare oss neste gang det stormer? Hvem tør å stå imot sterke krefter som ønsker kommersielle forestillinger om man ikke har et begrepsapparat til å kunne forklare og forsvare den sære og rare kunsten?

Hvor skal de nye scenekunstkritikerne komme fra? Det er heller ikke bare kritikere som har teatervitenskapbakgrunn: dramaturger, skuespillere, dramatikere, ja, selv teatersjefen på Nationaltheatret er teaterviter! Det er mange som etterlyser kritisk tenking, men kritisk tenking oppstår ikke i et ekkokammer. Kritisk tenkning er faktisk noe man kan lære seg, gitt at man har et fag og et fagmiljø som bidrar til nettopp dét.