Familielivet sett innenfra


Med Dottera, som har urpremiere 23. februar, tar Goksøyr & Martens for seg familielivet. Som i alt de skriver har tematikken utgangspunkt i en form for ubalanse.

Dottera er del to i pentalogien LIVET – en rekke forestillinger som skildrer overgangene fra fødsel til død. Det handler om mine og dine barn, og hun som bor mest hos moren sin. Det er en fortelling om hvordan alt kan gå i stykker, selv om vi alle lengter etter det samme.

Goksøyr&Martens. Foto: Anne Valeur

Goksøyr&Martens.
Foto: Anne Valeur

– Det å skrive handler i stor grad om å undersøke; og det ville føles meningsløst å skulle undersøke noe som balanserer. Behovet for å se nærmere på ting oppstår jo nettopp når det er noe i ens liv som ikke balanserer, noe som ikke er som man skulle ønske at det var – eller kanskje ikke helt forstår. Noe man ikke finner ut av i sitt liv – i sin hverdag. Det å skrive blir en måte å undersøke dette på, sier Camilla Martens.

Ny-familien

For folk som ser det hele utenfra kan problemstillingene kanskje fortone seg som smått.

– Men poenget er at i disse ubalanserte øyeblikkene så er det vi erfarer, eller føler – nettopp det motsatte av smått. Det er voldsomt – det raser i oss, som når man for eksempel opplever å være sjalu på en stedatter. Det er ikke bare en følelse som bare stryker forbi – det er en følelse av å gå i stykker. Så kan man vite at man ikke dør av det, man kan være klar over at det er småtteri i den store sammenhengen – at vi ikke kommer til å falle om i våre middelklasseliv. Men det kan likevel oppleves som prekært, de følelsene vi fylles av når vi lever i en familie.

Og hverdagen i ny-familien er kanskje den heftigste.

– Det er ofte mer komplekst i en ny-familie – enn i kjernefamilien. Vi har gått så langt som å trekke linjer til de greske tragediene, hvor ting gjerne eksploderer på grunn av kryssende interesser. Sammenligningen er kanskje drøy, men den er samtidig ikke helt ute. Med mine og dine og våre barn – i en familie der ett eller flere av barna har to hjem, er det vanskeligere å få ting til å gå opp. Når det er sagt er ikke kjernefamilien udramatisk heller. Det er i det store og det hele vanskelig å leve et vanlig familieliv – uten at det raser følelser gjennom oss hver eneste dag.

Tørre å være ærligere

Men Martens er ikke i tvil om at ny-familien  er vanskeligere å få til å gå opp enn det vi liker å innrømme.

– Vi har en tendens til å tenke at om vi bare er rause og har kjærlighet nok – så får vi det til. Det trenger ikke være katastrofe for ungdommene å bo i to hjem, forteller vi oss selv. Jeg tenker at det kan være straight for alle at man begynner å se litt nærmere på dette. Kjenne litt etter hvordan det virkelig er – kanskje være litt ærligere enn vi har vært til nå. For det er ikke tvil om at situasjoner som dette til tider kan være opprørende – og at det  er vanskelig å få grep om hvordan man skal manøvrere dem. Jeg tror at hvis man blir klokere på hva man står i, vil det også bli enklere å stå i det. Det handler ikke om å peke på hvordan man bør håndtere ting, hva vi bør gjøre – kun å peke på virkeligheten; sånn her kan det være. Hvis jeg forstår meg selv bedre, blir det enklere å stå i hverdagen.

Kanskje det til og med handler om det motsatte av å bli bedre. At man innser at man ikke har kapasitet til å gjøre noe annerledes. At man ikke greier å være god på den måten andre forventer. Men nettopp det å forstå det – og oppleve at man ikke er alene om det, kan være fruktbart.

Fiksjon av sanne historier

– Har dere med Dottera fått sagt det dere vil si om denne tematikken?

– Det vet jeg ikke ennå. En scenetekst kan aldri favne alt man tenker og føler om noe, men så langt er jeg godt fornøyd. Jeg føler vi har evnet å gripe en flik av hverdagen, nærmere bestemt et døgn i en families liv.

– Dere bruker ofte dokumentariske grep i historiene deres?

– Ja, vi har snakket med andres barn og andres ungdommer, i tillegg til våre egne; de vi lever med. Og psykologer. Våre historier oppstår gjerne når vi tar tak i noe som vi snakker mye om og er opptatt av. Så tar v gjerne kontakt med mennesker som har historier som ligner våre egne. Dette er et stort journalistisk arbeid, som bringer mange historier på bordet. Resultatet blir en fortelling som ikke bare er vår, som ikke er selvbiografisk, men en fiksjon som består av mange sanne historier. Gjennom arbeidet med skuespillere går vi inn i en tredje fase hvor vi improviserer, og de er med på å skrive stykket ferdig. Til slutt står vi igjen med en bit som er dypt personlig, en del journalistisk arbeid – og en bit med dem som står i stykket rent fysisk, som er med på å ferdigstille teksten. At skuespillerne får arbeide med sin karakter – gjør at de eier teksten. Det er en ekstremt viktig runde å gå.

Litt her og der samtidig

Også denne gang sitter publikum i et stillas, og ser det hele utspille seg ovenfra.

– Det handler rett og slett om simultane dramaturgiske prinsipper – hvor alt skjer samtidig, som i livet ellers. Så kan vi til en viss grad bestemme publikums fokus  med lyden – alle publikummerne har hodetelefoner på seg. Det betyr at man kan lytte til en samtale, mens man ser noe annet. Vi ønsker å få til at man gjennom dette kan oppleve noens hverdag, som ligner på vår hverdag. Man er litt her og litt der samtidig.

Og for Goksøyr&Martens er det helt naturlig å fortsette å jobbe sammen i fremtiden. Ingen av dem har behov for å gå solo.

– Vi er rett og slett blitt et teaterkompani – også når det kommer til lys, lyd og scenografi. Dette gjør at vi slipper å ta de samme diskusjonene gang på gang. Jeg må også få si at verkstedene på Dramatikkens hus er uvurderlig for oss. Å få prøve ut ting i praksis har hatt enorm verdi. Måtte Dramatikkens Hus få masse penger i fremtiden.

 

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Besøks- og postaddresse:
Kronprinsens gate 17
0251 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Epost: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2019 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.