Sofia Lersol Lund

Hva holder du på med nå?

For tiden har jeg sommerferie, men ellers jobber jeg på litt forskjellige prosjekter:

• En humoristisk dramaserie om skilsmisse sammen med Ole Christian Solbakken.
• Mobilspillet My Child: Lebensborn som produseres av Teknopilot og Sarepta Studio der spilleren skal ta vare på et Lebensborn-barn gjennom hennes eller hans første skoleår. Mørke saker, med andre ord. Kommer til en telefon nær deg når du er sånn passe lei av Pokémon Go.
• En ungdomsfilm basert på sexfellesaken som florerte i media for noen år siden. Denne filmen har jeg skrevet på i alt for mange år og er vel det nærmeste jeg kommer et hjertebarn. Leter i disse dager etter en passende regissør sammen med gutta på Friland.
• Coming-of-age-eposet Syden, som jeg skriver sammen med regissør Thea Hvistendahl, er tatt ut som ett av fire prosjekter i talentutviklingsprogrammet FilmLab som går i gang til høsten. Nå er ikke jeg personen til å kaste rundt meg med referanser i hytt og pine, men se for deg en blanding av Neon Demon, Nymphomaniac og Skam, så har du det. Og en liten dose Fucking Åmål. Alltid 😉

Ellers så fikler jeg med Cæsar-dialog, en body horror og en barnefilm om otere. Fun fact: Otere er, tross sitt bedårende ytre, sånn circa verdens slemmeste dyr.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Veksler mellom kontor, kafeer og en kjeller på Torshov. Etter at jeg skaffet meg støyreduserende headset kan jeg sitte stort sett hvor som helst. Ved hjelp av apper som Pomodoro og Self Control får jeg jammen skrevet litt også.

Din største kunstopplevelse?

Denne er vanskelig. Jeg har sjeldent vært så provosert som etter at jeg så Mikael Hanekes Skjult på kino i 2005. Selv om jeg hatet den, klarte jeg ikke å slutte å tenke på- og snakke om den i flere måneder etterpå. Jeg har vurdert å se den igjen i ettertid, men valgt det bort, da jeg er redd for å det skal gi for mye ro i sjelen.

Jeg vil også trekke fram Barbra Rings teaterstykke Kongens hjerte som var det første skjønnlitterære teksten jeg leste helt på egen hånd som barn. (Jeg er oppkalt etter hovedpersonen, Lersol, så det skulle egentlig bare mangle) Uansett, jeg elsket det (eventuelt var jeg bare høy på meg selv og mine leseevner) og bestemte meg momentant for at jeg skulle skrive et eget teaterstykke. Dessverre kom jeg ikke stort lenger enn «Alle dyrene løper ut på scenen…». Lite visste jeg at det var starten på min framtidige karriere.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

I løpet av mine knappe to år som profesjonell manusforfatter har jeg rukket å være innom noen skriverom, og kan med hånden på hjertet si at det nesten alltid blir småklein stemning når ett bestemt tema kommer på bordet – nemlig narkotika. Ikke fordi man ikke har masse å si om det, det er et utrolig hett topic, men rett og slett fordi ingen vet hva de skal kalle det! Dop? Det er det faren min sier. Og ‘stoff’, det er enda verre, som tatt ut av en anti-kampanje fra 90-tallet. Kan man ikke bare si ‘narkotika’ da? Narko? Be my guest, hvis du vil framstå som en pensjonert politimann. Vi trenger et nytt, «casual» (enda et ord vi mangler!) ord til å beskrive narkotiske stoffer. Et ord som kan lette stemningen i et hvert skriverom i framtiden. Drugs, drogas, droger… alle andre har, men ikke vi. Forslag?

Hvilket medlem går pinnen til?

Helena Nielsen