Jannicke Systad Jacobsen

Hva holder du på med nå?

En dokumentarfilm om den gamle amerikanske ambassaden i Oslo. Den åpnet i 1959, og hadde en egen kulturavdeling som var åpen for publikum med et stort bibliotek, jazzplater og dype stoler. Så vet vi jo hvordan bygget endte opp, etter 11. september, og frem til de flyttet ut i 2017. Ambassaden blir en slags metafor på samfunnets forandring og tap av uskyld. Det er veldig spennende å studere Oslo i andre tider i arkivmaterialet, og se på samfunnsendringer visuelt. I går spottet jeg Turid Balke i et stillferdig Nei til atomvåpen-demonstrasjonstog i 1961. Hun så rett i kamera! Filmen er en løs oppfølger til en kortfilm jeg lagde i 2003, så det er litt stas. Også leser jeg Emma Clines novellesamling Daddy som forberedelse til et fiksjonsprosjekt. Novellene hennes er skikkelig fine og rommer mye på få sider. Anbefales varmt.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Det føles egentlig som jeg er en vandrende arbeidsplass, men jeg har to fysiske steder. Det ene er stuen hjemme med et stort spisebord i furu fra 70-tallet som jeg bygget hytte under når jeg var liten og som det har vært mange hyggelige middager rundt, men som også er topp å jobbe ved. Den andre er «Hulen» på Medieoperatørene, innerst i gangen, med et brunt forheng med mye rart bak, en dør til et kott som knirker og lever (en hule i hulen hvor en støvsuger bor!), en grønn lenestol, en koksgrå skillevegg og fire skrivebord og stoler, men nå er det bare jeg som sitter der pga smittevern. Hyggelig kolleger i naborommene.

Din største kunstopplevelse?

Bob Dylan i Oslo Spektrum.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Uspektakulær blir iallefall rød. Ellers leste jeg ideutvikling feil forrige dagen, så det ble ideøkonomi. Pandemigave er også fin.

Hvilket medlem går pinnen til?

Birgitte Rustad Wegener