Hilde Hagerup

Hva holder du på med nå?

Jeg har fått høstforkjølelse, så akkurat nå gjør jeg ikke så mye annet enn å ligge på sofaen og høre på podcasts. Jeg er avhengig av nyheter og det er valg, så alt er av interesse i grunnen. I tillegg er det politiske crazy banans tilstander i mitt andre hjemland Storbritannia, så – ja. Det er mye å høre på! Men ellers jobber jeg med å lese korrektur på Snøfall-boka jeg har skrevet sammen med søsteren min. Den er basert på TV-serien med samme navn som vi var med å lage for NRK Super. Stort sett er det jo slik at en adaptasjon går andre vei – fra bok til TV eller film. Men denne gangen har vi gjort det motsatt. Jeg synes det har vært interessant å skrive bok basert på TV-manuset vårt, alt ligger jo der og likevel blir boken noe annet. Det hjelper nok at den er så nydelig illustrert av Ane Gustavsson.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Da jeg begynte å jobbe på Barnebokinstituttet for fire år siden fikk jeg eget kontor, med dør som kan lukkes og Hardy-gutt poster på veggen. Den henger der fortsatt. Jeg har forsøkt diverse hjemmekontorordninger før og jeg har sittet mye på cafe, men ingenting slår å ha sitt eget rom. Virginia Woolf hadde helt rett. Å gå inn dit er som å gå inn i en slags boble, jeg stenger alt annet ute og blir veldig konsentrert. Mitt skriverom er for øvrig fullt av kaos, jeg tenker alltid at jeg skal rydde og få orden på ting. Men jeg vil egentlig heller arbeide.

Din største kunstopplevelse?

Oj… vanskelig. Men for nitten år siden så mannen min og jeg John Kani and Winston Ntshona, i stykket The Island på the Royal National Theatre i London. Stykket ble skrevet av Kani og Ntshona i samarbeid med Athol Fugard og handler om Robben Island der Nelson Mandela satt fengslet. En fantastisk og sterk forestilling som gjorde kjempestort inntrykk.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Hehe.. Jeg spurte barna mine. De hadde følgende gode forslag: “Hvorfor finnes det ikke noe ord for å være mett – når man har drukket. Altså noe annet enn utørst. Vi sier sulten og tørst og mett og utørst. Hvorfor det?» Jeg er enig, så klart.

Hvem sender du pinnen videre til?

Hanne Hagerup, som overtalte faren vår og meg til å bli med og sende inn et julekalender-forslag til NRK Super. Jeg gleder meg til å se Snøfall som teater på Oslo Nye igjen i høst, vi kommer til å klype hverandre i armen når plakaten kommer opp. I år skal forestillingen dessuten vises på dansk i Odense, det er skikkelig stas!