Vive l’organisation!

Det er mange måter å sortere forsamlingen på. Mengde hår på isse og ansikt er kanskje den mest iøynefallende, men langt fra den eneste. Det er de som skriver for store scener og de som skriver for små scener, de som skriver for små og store skjermer, og for det brede så vel som det smale lerret. Noen skriver mest langt, andre skriver kort. Mange i salen har skrevet både mye og lenge, mens andre ingen av delene.

Det er et faglig mangfold i Dramatikerforbundet og det kan by på utfordringer for en organisasjon som skal romme dem alle. Men når vi møtes, slik som på Grønland 9. november, er det likevel lett å forstå hva vi alle har til felles: vi skaper dramatiske tekster. Dette gir oss et felles språk og mange felles referanser, men det er ikke dermed sagt at det gjør oss like.

Det var en gang Dramatikerforbundet rangerte dramatiske tekster etter deres litterære kvalitet, og det som var av høy kvalitet kvalifiserte til medlemskap, alt annet gjorde det ikke. Dette skillet har blitt stadig mindre, og de medlemskriteriene vi vedtok for halvannet år siden, slår fast at Dramatikerforbundet i dag er en organisasjon for alle som, som en større eller mindre del av sitt levebrød, skriver dramatisk tekst.

Men selv om organisasjonen ikke lenger skiller mellom kommersiell og engere kunst, betyr ikke det at ikke medlemmene våre gjør det. Vi verken kan eller vil blande oss opp i den enkeltes forestilling om hva som er bedre eller dårligere enn noe annet. Tidens melodi lyder ulikt for hver og en av oss, og den endrer seg med nettopp tiden.

Dramatikerforbundets små og store arrangementer, enten det er årsmøtet, medlemsmøter eller SoFa, er møteplasser der vi møtes på tvers av våre idealer og preferanser for hva som er bra eller viktig kunst, og som kan være arenaer der disse preferansene kan møte motstand og diskuteres på et nivå som er faglig høyt og ekte følt. Slike diskusjoner fant heldigvis også sted på Grønland 9. november.

Meningsbrytning er en grunnpilar i et levende demokratisk samfunn: Det informerer deg om hva andre mener, og det destillerer hva du selv mener, og noen ganger kan det hende at begge deler, i møtet med hverandre, må korrigeres, og dermed utvikler seg. Jeg er glad og lettet over diskusjonene jeg overhørte på medlemsmøtet, fordi det vitner om en levende og engasjert organisasjon, og om stolthet og trygghet i forsamlingen.

La oss fortsette å være uenige, fortsette å bryne oss på hverandre, og så møter vi resten av verden med rak rygg og skjerpede argumenter.

God adventstid, folkens!