Viktig at det blir en fest

Det sier den nye kunstneriske lederen for Norsk Dramatikkfestival, Kristofer Grønskag.

For festivalen var det et ønske om for første gang å ha en dramatiker som kunstnerisk leder. I så fall var det viktig å finne noen som er vant til å også jobbe kollektivt. Den erfaringen har Kristofer i tillegg til mange andre kvaliteter, sier styreleder Gunnar Germundson.

– Som leder må man skjønne festivalen og like den. Ikke minst må man være vant til å lese; selve jurylederjobben er kjempeviktig. Jeg vil si like viktig som selve arrangementet, sier Germundson.

Da Grønskag ble spurt om å påta seg oppgaven måtte han først gå noen runder med seg selv.

– Det handlet rett og slett om at dette er en jobb som jeg tenker man som kunstnerisk leder må ha veldig lyst til å gjøre. Etter å ha vært i tenkeboksen landet jeg til slutt på at det like gjerne kunne være meg. For det første er jeg jo veldig glad i både samtidsdramatikk og tekst. Og desto mer jeg tenkte på oppgaven - jo mer lyst fikk jeg. Så svaret ble ja.

– Det er første gang i historien at festivalen har en leder som i bunn og grunn er dramatiker?

– Intuitivt føles det både naturlig og riktig at også det skal være en mulighet. Det handler jo om å være trent i å se tekstens potensiale. Nettopp dette er jo også regissører trent i, men kanskje vil man få et litt annet blikk likevel. Personlig er jeg glad i å dvele ved tekst; å oppleve at en tekst kretser rundt en ro og en sannhet. Som dramatiker er man også godt kjent med selve skrivehandlingen. I tillegg har jeg et godt nettverk av dramatikere og andre som arbeider med å utvikle vekstvilkårene for ny dramatikk - både her hjemme og i andre deler av verden.

En fest

Grønskag har allerede satt opp en ønskeliste over hvem han ønsker å ha med seg i juryen.

– Det viktigste for meg er å ha med folk på laget som ser potensiale i tekst. De må gjerne ha bakgrunn i regi, som dramatiker eller dramaturg, som skuespiller eller annet; det viktige er at juryen representerer ulike kunstsyn og tilnærminger til tekst. Og i bunn må de sette pris på å finne tekster som har potensial til å realiseres scenisk. Men noe av det aller viktigste blir faktisk å finne folk som har skikkelig lyst på oppgaven.

– Vil vi merke at det er ny leder av Dramatikkfestivalen?

– Jeg håper i hvert fall at det vil merkes. Jeg er jo opptatt av selve fest-delen av festivalen; jeg vil virkelig at det skal være en fest. For meg er det noe veldig livsbejaende og gledelig over en god tekst - og mitt ønske er at dette skal smitte over i det rommet festivalen faktisk er. Når det gjelder selve presentasjonen har jeg en teori om å tørre å gjøre ting enkelt; sørge for at selve produksjonen og konseptet ikke overdøver teksten, om du skjønner. Å finne en balanse i det teatrale rommet - å kunne leke uten at potensialet til flere forskjellige iscenesettelsesmuligheter forsvinner. Derfor blir det viktig å finne folk som er i stand til å ta noen skritt tilbake, dvele ved teksten og se hva den kan ha å by på.

– Hvor viktig tenker du at det er at dramatikken får et liv utover selve festivalen?

– Jeg tenker vel litt sånn at enhver tekst som fortjener et videre liv vil få et videre liv. Først og fremst er jeg kanskje opptatt av at Dramatikkfestivalen skal bidra til å oppdage nye stemmer.

Fortsatt anonymt

Grønskag understreker at en god dramatisk tekst kan være så mangt.

– Det handler, slik jeg ser det, om finne tekster som man har lyst til å være med på å skape videre og realisere. Vi som festival og jury har dette allerede i oss. Så gjelder det bare å få ut mest mulig av de midlene vi har til rådighet.

– Og juryeringen skal fortsatt være anonym?

– Så absolutt. Så vidt jeg kjenner til er dette den eneste norske dramatikkfestivalen som juryerer anonymt, noe jeg tenker er enormt viktig for blottlegging av potensiale. Man programmerer på en måte ikke et navn. Kanskje er dette også en av grunnene til at Dramatikkfestivalen har vært så gode på å finne nye stemmer. Man har gitt et lite puff til dramatikere, som i etterkant har vist seg å bli markante stemmer innen både norsk og internasjonal dramatikk.

– Er det andre ting som er viktige for deg nå som du har tatt over det kunstneriske ansvaret?

– Ja, du kan skrive at jeg har lyst til å få til godt fagprogram. Vi kan alltid bli bedre til å snakke om dramatikergjerningen som yrke og ikke minst som håndverk; og jeg vil gjerne kunne skape rom for å møtes og snakke om dette. Det kan dreie seg om alt fra innfallsvinkler, ulike måter å skrive på; rett og slett tekst som utgangspunkt for teater. Og da med en bred forståelse av ordet tekst som samtidsdramatikken nå innbefatter.