Stor seier til Dramatikerforbundet!

Dramatikerforbundets kamp for en insentivordning for ny norsk dramatikk har fått resultater. Det kommer friske midler fra spillmidlene og ordningen skal bli iverksatt i 2025. Dette var noe vi visste allerede før statsbudsjettet ble offentliggjort og vi har allerede skrevet om det én gang. (Les mer her: Endelig; det blir insentivordning for ny norsk dramatikk!).

Regjeringen har sendt forskriften på høring med frist 4. november, les mer hos regjeringen. I statsbudsjettet står det:

Forbundsleder var tilstede under Litteratursymposiet i Odda på lørdag og diskuterte Insentivordningen fra scenen sammen med kulturministeren. Der understreket Lubna Jaffery at insentivordningen ikke ville kommet på plass om det ikke hadde vært for Dramatikerforbundet.

Det audiovisuelle feltet

Her savner vi en større innsats for å motvirke de dårlige tidene som har rammet seriebransjen. For øvrig legger vi særlig merke til tre ting:

Det første er at regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner til formidling av dataspill, hvilket er gledelig. Pengene skal gå til innkjøp og lisensiering av dataspill, for bruk i trygge offentlige arenaer, som for eksempel biblioteker. Selv om pengene ikke går direkte til produksjon og utvikling, er vi ikke blinde for at denne delen av dataspillenes næringskjede også er et gode for skaperne som sitter i den andre enden. Regjeringen understreker her at dataspill er kultur som betyr noe, og vi håper denne satsingen fortsetter, og at den snarlig utvides til ytterligere bidrag til utvikling og produksjon av norske spill.

For det andre fortsetter satsingen på regional aktivitet. Filmfondene beholder økningen på 30 millioner gjennom NFI, og i tillegg bevilges 75 friske millioner til fylkeskommunene, øremerket regionale kulturfond. Manusforfattere og andre filmarbeidere, spesielt de som ikke bor i Oslo, jobber ofte innenfor flere kulturuttrykk. Regjeringens foreslåtte budsjett vil gjøre det enklere å virke som kunstner og kulturarbeider, uavhengig av hvor i landet man bor.

Det tredje er et hjertesukk. Insentivordningen for film- og tv-serier er fortsatt under kulturdepartementet, fortsatt under NFI, og fortsatt for liten og for uforutsigbar. Denne ordningen er en tilskuddsordning som gir refusjon til store internasjonale film- og serieproduksjoner som helt eller delvis produseres i Norge. Dette har positive ringvirkninger for norske filmarbeidere og for lokalt næringsliv der innspillingene finner sted. Men den kulturelle gevinsten kommer de utenlandske historiebe til gode, ikke de norske. Vi mener at et norsk filminstitutt under et norsk kulturdepartement skal være til for norske historier, derfor er insentivordningen et kulturelt underskuddsprosjekt.

Bør flyttes til næringsdepartementet

Økonomisk er ordningen lønnsom. Oslo Economics leverte på oppdrag fra NFI en rapport om insentivordningen i 2021, her slås det fast at ordningen har store positive ringvirkninger der produksjonen foregår, men det er næringer utenfor filmbransjen som tjener aller mest på den. Insentivordningen er næringspolitikk, og da bør den holdes utenfor både kulturdepartementet og NFI. Norsk filminstitutt er departementets etat for utvikling og produksjon av norsk kultur på skjermer av alle slag, derfor må denne insentivordningen legges under dens rette departement, nemlig næringsdepartementet. Ordningens beskjedne størrelse og uforutsigbare rammevilkår, gjør at den har et stort uutnyttet potensial. En automatisk og regelstyrt ordning uten tak, slik man har i land som Irland og Island ville gjøre det lettere for langt flere å ta sjansen på å planlegge en innspilling i Norge.

For NFI og resten av bransjen er dessuten uforutsigbarheten i ordningens innretning en belastning. Noen år brukes hele potten, men i andre blir noen av utgiftene overført til neste år. Dessuten er ordningens ramme på 130 millioner er 10 millioner mer enn det NFI får bevilget. Konsekvensen av det blir at man kan ende opp med å måtte omdisponere NFIs budsjett og ta penger fra andre tiltak og ordninger. Kulturlivet trenger forutsigbarhet for å bruke de statlige tilskuddene på en effektiv måte. Mens vi venter på at regjeringen skal oppfylle sin ambisjon om 1% av statsbudsjettet til kultur, må det budsjettet som faktisk foreligger rekke så langt som mulig.

Ellisiv Lindkvist, forbundsleder og Øyvind Rune Stålen, nestleder