NRK-arkivet, vår felles kulturarv

NRK´s digitale løsninger er superelegante og tilsvarende påkostede. Nye dramaserier og underholdningsprogrammer treffer publikum hjemme og vinner priser ute i verden. Fellesskapet betaler, og forlanger at det skal være tilgjengelig. Når de ikke finner favorittprogrammet sitt i spilleren blir de forbanna og klager til NRK. Deres standardrespons har i en årrekke vært å skylde på kunstnerorganisasjonene, som får hets i sosiale medier og sinte meldinger fra publikum.

Spørsmålet om arkivet, har gitt følgeskader i forholdet mellom NRK og enkelte av organisasjonene. For å oppfylle det folkelige og politiske kravet om å gjøre arkivet tilgjengelig, krever NRK for alle nye produksjoner et utkjøp for evigheten. På denne måten sikrer de fremtidens arkiv. Men det har en kostnad for den enkelte opphaver, som går glipp av potensielle fremtidige inntekter fra det de har skapt.

Manusforfatterne er stort sett fornøyd med sin nye avtale som gir mer up-front enn noen gang. Samtidig ser vi at publikumsfavoritter i det nåværende arkivet har generert mer enn man ville fått med et utkjøp.

På litteraturfeltet har man tilgjengeliggjort kulturarven på en forbilledlig måte siden 2012 gjennom en avtale mellom Kopinor (opphaverne) og Nasjonalbiblioteket (Staten). Politisk vilje og handlekraft fra alle parter måtte til for å få dette i stand.

Under åpningen av Bokhylla i 2012, sa daværende kulturminister Hadia Tajik:

Jeg kunne ikke vært mer enig, og det samme burde gjelde for det snart 90 år gamle NRK-arkivet. En så viktig del av vår kulturarv må være tilgjengelig for alle.