NRK-arkivet står på spill

Dagens avtale løper ut ved årsskiftet. Det er i løpet av høsten gjennomført flere forhandlingsmøter, men avstanden mellom partene er stor. I verste fall går store deler av arkivet i svart på nyttårsaften.

Kampen for tilværelsen, Mammon, Hallo i uken, Berlinerpoplene og Himmelblå. Dette er bare noen av en enorm rikdom NRK-produksjoner, som gjennom snart 100 år har gitt nordmenn gode TV- og radioopplevelser. NRKs arkiv utgjør en stor og viktig del av vår kulturarv og er en uunnværlig del av vår felles hukommelse som moderne nasjon. Innholdet er betalt av oss alle gjennom NRK-lisensen. Det er senere digitalisert gjennom en særskilt offentlig bevilgning.

Et begrenset arkiv

Det er ingen tekniske hindre for å dele hele NRKs arkiv med offentligheten. Likevel er ingen av produksjonene nevnt over, i skrivende stund, mulig å se i NRKs digitale kanaler. Årsaken er at NRK ikke vil gi skikkelig betalt til kunstnerne som har vært med å skape innholdet.

Bruken av innholdet reguleres gjennom en avtale med organisasjonen Norwaco, som representerer et bredt utvalg av kunstnere og innholdsprodusenter i NRK-produksjoner. Den nåværende avtalen, som snart utløper, er begrenset. Bare 8 000 timer TV-innhold er tilgjengelig, en brøkdel av det som kunne ha ligget ute. Faktisk er tilbudet mer enn halvert siden 2019, da man kunne se omtrent 17 000 timer TV-innhold fra NRK-arkivet. Og potensialet er enda større, for nesten ingen av NRKs produksjoner fra 1997 til 2015 er å finne i arkivet. Det kunne de vært dersom de ble tatt inn i avtalen som NRK har med kunstnerne, som muliggjør visning av arkivproduksjonene.

NRK som portvakt

For å holde seg innenfor dagens begrensede arkivavtale, rullerer NRK på innholdet. Dermed vet du aldri helt hvilke produksjoner du finner i arkivet. I tillegg til å utelukke gjensyn med folkekjære favoritter, svekker det arkivets verdi som kilde, blant annet for journalister, medievitere og forskere.

Det som i går virket uviktig, kan være brennaktuelt i dag. Selv om NRK rullerer på innholdet, skal det godt gjøres å tilpasse de tilgjengelige produksjonene til det som til enhver tid er aktuelt eller interessant for hele gruppen av brukere.

Allmennkringkastingsoppdraget

I tråd med allmennkringkastingsoppdraget skal NRK formidle kulturarven i Norge. Å dele arkivet er åpenbart en del av dette, noe Stortinget også har presisert i NRK-plakaten. Så lenge NRK ikke tilgjengeliggjør hele arkivet for offentligheten, kan man spørre seg om NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget.

Eksterne frilansere

TV- og radioproduksjoner lages med bidrag fra eksterne frilansere – yrkesgrupper og rettighetshavere som får betalt når innholdet vises: Manusforfattere, regissører, filmkomponister, skuespillere, dansere, musikere med flere. I den relativt nye konkurransen med strømmetjenester og andre medieselskaper, er arkivet en av NRKs unike styrker. Men når innholdet skal utnyttes i nye digitale kanaler og i et helt annet omfang enn den opprinnelig avtalte bruken, må de eksterne underleverandørene få betalt.

Betalingsevne eller betalingsvilje

I perioden 2015 til 2019 betalte NRK snaut 20 millioner kroner i året til kunstnerne via organisasjonen Norwaco. Siden 2020 har NRK betalt halvparten for et begrenset arkiv. For et offentlig finansiert selskap med mer enn seks milliarder kroner i budsjett for 2021, er det vanskelig å se at NRKs linje ved forhandlingsbordet handler om betalingsevne.

Heldigvis er det fortsatt litt tid igjen. I beste fall kan det tilgjengelige NRK-arkivet utvides til å omfatte både nyere og flere produksjoner enn noensinne. Det forutsetter at NRK er villig til å betale et rimelig vederlag til de som har vært med å skape innholdet. Det fortjener kunstnerne, men ikke minst de som har betalt for både produksjonene og de tekniske løsningene som nå kan gjøre nasjonalskatten tilgjengelig for oss alle: nemlig publikum.