Morgendagens scenekunst

Scenetekstivalen ble arrangert første gang i 2013 - og var opprinnelig tenkt som en arena for dramatikk i det året Norsk Dramatikkfestival ikke ble avholdt. Siden da har tekstivalen utviklet seg og blitt en sentral arena for arbeid som er i prosess. Slik får dramatikerne anledning til å tydeliggjøre prosjektene de er i gang med for seg selv - i møte med andre, mener Kristin Bjørn.

– Man sier litt klisjefylt at teater er øyeblikkets kunst; og da er det logisk at man henter inn andre i prosessen for å få en pekepinn om hvordan materialet virker inn på folk som opplever det for første gang.

For scenekunst eksisterer ikke uten publikum.

– Mange av våre dramatikere skriver scenetekster utenfor de vanlige sjangerinndelingene. For dem er det kanskje spesielt viktig å teste ut materialet på publikum underveis. Tekstivalen er også en anledning å vise fram potensialet i tekster, vise hvordan materialet faktisk kan bli til teater.

Lesninger som kunstopplevelse

Kristin Bjørn er også overbevist om at publikums møte med en «uferdig» scenetekst kan være en verdifull kunstopplevelse i seg selv.

– En tekst i prosess er ikke nødvendigvis bare et steg på veien til noe annet og mer fullverdig. Gjennom tekstivalen har det gang på gang vist seg at materialet som er blitt vist er selvstendige verk som publikum har stor glede av - selv om det ikke nødvendigvis blir til en fullskala teaterforestilling i fremtiden.

– Når det er sagt har tekstivalen også presentert tekster i utvikling som er blitt til teaterforestillinger. Blant annet har Heddaprisvinnende Tobias og dagen det smalt vært innom her i to runder.

Engasjert publikum

I motsetning til Dramatikkfestivalen opererer ikke Scenetekstivalen med en åpen innsending, snarere en utvelgelse. Tekstene er i hovedsak skrevet av nordlige og samiske dramatikere.

– Vi er opptatt av å presentere det fagfellesskapet vi har rundt oss - og i år vil blant annet ti scenekunstnere fra Sápmi, Norge, Russland og Finland presentere en fortellerteaterforestilling med sanne historier fra grenseland. Dramatiker Rawdna Carita Eiras tekst er en blanding av fortelling og poesi - og det er fortellinger om flukt, om hjemland og om verdens dypeste menneskeskapte hull. Historiene fortelles på de arktiske språkene, i en vev av aktørenes morsmål, supplert med engelsk.

Scenetekstivalen gjennomføres i den store salen på Rådstua Teaterhus, med god avstand og gode smitteverntiltak.

– Vi pleier å ha et engasjert publikum. Gjerne folk som er interessert i drama, og selvfølgelig en del teaterfolk. Blant våre faste tilhørere er også en gruppe leger, som ser tekstivalen i lys av sine samtaler mellom pasient og lege. Det oppstår gjerne svært interessante samtaler i kjølvannet av visningene. Kommunikasjon med publikum er fascinerende komplekst og alltid toveis, sier Kristin Bjørn.