Mens vi venter på insentivordningen

Det var kanskje for mye å håpe på; både nobelpris og insentivordning i samme uke. Så kom det heller ikke. Alle gledet seg over at Jon Fosse, vår egen Jon Fosse - en nynorsk dramatiker og forfatter - fikk verdens viktigste litteraturpris. Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Ibsen og den mest spilte nålevende dramatikeren. Jon Fosse er æresmedlem i Dramatikerforbundet, det er all grunn til å være stolte og glade på vegne av dramatikken!

Dramatikken er også symboltungt tilstede når kulturminister Lubna Jaffery presenterer årets kulturbudsjett fra IBSEN Museum og Teater. Det er en fin tale statsråden holder, hun har flere gode litterære sitater og klarer å favne både den spede kunstneriske spire og den etablerte profesjonelle kunstneren. Alle starter vi et sted. Det er nok også en langt hyggeligere jobb å presentere årets kulturbudsjett enn det var for statsråden i fjor. Jaffery kan presentere et kulturbudsjett med 1,2 milliarder økning.

Desto større er skuffelsen over å ikke få noen få millioner til å innføre insentivordningen for ny norsk dramatikk i år heller. Den er nevnt, som den er i Hurdalsplattformen og i Kunstnarkår. Det står: Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet en ny insentivordning for ny, norsk dramatikk. Arbeidet med denne ordningen vil starte opp høsten 2023. Departementet vil involvere et bredt fagfelt i arbeidet med ordningen. Nesten det samme som stod i kunstnermeldinga som kom i juni. Vi hadde virkelig håpet at de nå også budsjetterte for å innføre ordningen.

Flere stipender

Om vi klarer å se forbi skuffelsen over dette er det endel annet å glede seg over i årets budsjett. KUD øker stipendhjemlene med 44 nye stipend, og øker også selve arbeidsstipendet til ca 318 000. For scenefeltet og teaterfeltet er det flere gode nyheter, noen var også lekket i forkant, som støtte til Beaivvás, til Kväänteatteri og til Det Norske Teatrets Rommen-satsing. Regjeringa foreslår videre å sette av 26 millioner i Norsk kulturfond til ei ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper.

Våre argumenter for ei insentivordning kunne sømløst gått inn i departementets og statsrådens begrunnelse for støtte til mange av de andre tiltakene. Insentivordningen skal sørge for at vi får nye teaterstykker som speiler det samfunnet vi lever i her og nå. Samt stimulere til økt volum av norsk original samtidsdramatikk, på alle offisielle språk i Norge, også samisk og kvensk, for å få større mangfold av dramatikerstemmer, temaer og perspektiver.

Mer til film

Regjeringa foreslår å øke satsinga på film og dataspill med totalt 40 millioner. Regional filmproduksjon er forespeilet 30 millioner, og Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) 800 000. Dette er tiltak som vil gjøre det mulig for flere ulike miljøer å dyrke fram ulike stemmer, historier og fortellertradisjoner. Vi forventer at dette vil føre til nyskaping og innovasjon. Det vil legge til rette for at folk som av ulike grunner ikke kan eller vil etablere seg i Oslo-regionen også kan være med å prege norsk film i årene som kommer.

Økt satsing på dataspill er et godt og fremtidsrettet tiltak. Spillindustrien er på verdensbasis allerede større enn film og serier, og er også i Norge sterkt voksende. Med dette tiltaket legger regjeringen til rette for at norsk spillbransje kan vokse videre.

Flytt filminsentivordningen

I tillegg vil regjeringen øke ramma for filminsentivordninga fra 100 til 130 millioner. Dette er en ordning som gir økonomiske fordeler til internasjonale produksjoner som spilles inn i Norge. Det er i første rekke et grep som vil generere arbeid, erfaring og inntekter for norske filmarbeidere. Økningen er isolert sett et velment tiltak, i en tid der serieproduksjonen er satt på sparebluss etter flere gylne år, og mange flinke folk trenger rett og slett noe å gjøre. Men ordningen er i seg selv aller mest en stimulans til annen norsk næringsvirksomhet. Kultur er nemlig også næring. Flere undersøkelser viser at insentivordningen for film samlet sett vil gå i pluss for landet, fordi den stimulerer næring utenfor kulturfeltet. For vår kulturelle arv er det imidlertid ikke like lett å se at dette er et gode: Det at det brukes av kulturbudsjettet til å være med å produsere utenlandsk kultur (for ordningen innretter seg primært mot utenlandske produksjoner) er paradoksalt. Kulturbudsjetter bør gå til norsk kultur. Filminsentivordningen hører hjemme blant annen næring, i næringsdepartementet eller direkte under finansdepartementet.

Ellisiv Lindkvist, forbundsleder og Øyvind Stålen, nestleder