Lyddrama i NRK

– Vi har ambisjon om å produsere tre til fire serier i året – både i samarbeid med eksterne krefter og in house. Akkurat nå er vi interessert i idéer til historiske dramaer, fortellinger om kjærlighet og utenforskap, samt spenningsserier.

Nymoen mener det fortsatt vil bli rom for utforskning.

– Hvert prosjekt vil gi oss en gylden mulighet til å utforske nye ting ved konseptet lyddrama. Vi ønsker å utvikle en dypere forståelse av hva det vil si å skrive for lyd, hvordan det skal høres ut – og har en stor oppgave foran oss. En ny strategi gir oss noen føringer. Så vil det ta tid å finne ut hvordan og ikke minst hva det vil si for historiene vi skal fortelle.

Treffe lyttere på en annen måte

Spørsmål som det er naturlig å stille, er for eksempel hva som befinner seg i skjæringspunktet mellom et tradisjonelt hørespill og en podcast.

– Det kommer vi til å bruke tid på å finne ut av. Det vi vet er at podcast krever en mer intim og fokusert lytting. Vi tror derfor det bør være en enkel inngang til historien som fortelles, slik at man kommer inn i stoffet raskt. Det betyr også at det bør være få og sterke karakterer som vi føler noe sammen med – og som vi ønsker å vite hvordan det går med over tid. Vi vil også utforske andre opptaksmuligheter, enklere lydbilder, samt et mer avgrenset univers.

Nymoen mener at hørespill-produksjoner i Europa og Norden er i endring.

– Særlig sett i forhold til at radioen er i utvikling, men også med tanke på at lytting til podcast øker. Det å aktivt velge og lytte til en podcast i hodetelefoner er veldig annerledes enn å ha radioen på i bakgrunnen samtidig som man gjør masse annet. Jeg tror våre historier krever en større konsentrasjon, og vi må også treffe lytterne på en måte som gjør at de aktivt velger å lytte når de er ute og går tur, er på reise eller ferie. Mange av de store kringkasterne har vært – og er mer bakpå enn uavhengige produksjonsselskaper, men kommer nå etter.

Motsatt av teatralt

I NRK Lyddrama vil man bestrebe seg på å gjøre historiene mer virkelighetsnære og sannferdige.

– Med det mener jeg ikke dokumentarisk, men at man bryter ned den fjerde veggen og leter etter det motsatte av det teatrale. Det handler om spillestil, opptaks-måter og lydbruk. Det kan for eksempel være å bruke musikk på en annen måte. I stedet for å bruke skummel stemnings-fremmende musikk, kan det være noe karakterene lytter til, slik at musikken heller blir medskapende i følelsene de har.

– Undersøkelser viser at det er dem mellom 20 og 40 år som lytter mest til podcast. De aller ivrigste er i slutten av 20 årene og begynnelsen 30 årene. Betyr det at dere vil endre målgruppe?

– Ja, det betyr en mer spisset målgruppe og yngre enn de vi tradisjonelt har hatt i Radioteatret. I første omgang søker vi de som lytter mest til gode sammenhengende historier fra før. Men spennet er større, fra rundt 15 til 55 år. Hvert prosjekt bør ha en definert målgruppe, det er viktig. Samtidig tenker jeg at om historiene er gode nok, vil vi treffe både yngre og eldre lyttere.

Vemod

Og alt i alt føler Nymoen at hun har mer ressurser til rådighet nå enn tidligere.

– Vi er nå en del av Dramaavdelingen i NRK, og har sånn sett et sterkere drama-faglig miljø i ryggen. Og vi har midler til å lage tre til fire serier i året. Nøyaktig hva som skal lages vil bli besluttet i nær dialog med bestillere i NRK.

Tilknytningen til eksterne krefter har ekspandert.

– Det vil fortsatt være viktig for oss å knytte til oss eksterne – både når det gjelder skuespillere, instruktører, forfattere og dramaturger/ produsenter. Jeg mener at det utelukkende vil gjøre oss bedre.

– Men var det nødvendig å endre navn og organisering?

– Navnet skjemmer ingen. Men jeg tror at det noen ganger er viktig å avslutte noe for å gi plass til noe annet. Vi skal ikke tenke teater på radio lenger, men drama for lyd. Men det er klart, 95 år er lang tid, og slike prosesser følger jo med seg et vemod. Og jeg er glad for at folk engasjerer seg og deler mange gode minner med Radioteatret. Men jeg er også takknemlig for at vi skal fortsette å lage lyddrama og få lov til å forske i hva lyd betyr for historiefortelling. Det skjer utrolig mye spennende rundt lyddrama også andre steder enn i NRK, og faktum er at podcast-generasjonen ikke engang vet hva hørespill er. I det ligger det store muligheter for et nytt og voksende publikum. Når det er sagt så er ikke det å treffe mange nok lyttere et mål i seg selv. Men det vil skje dersom vi treffer med innholdet vårt. Vi er ingen uten møte med et publikum.