Leder, 7. juni

Det å dikte opp historier og se dem komme til live på lerret eller skjerm er noe av det mest fantastiske jeg kan tenke meg. Det jeg egentlig lurer på, er hvorfor jeg fortsatt er manusforfatter. For gudene skal vite at det er nok av grunner til å gi seg, og heller begynne med noe annet. Det er ensomheten, så klart, ved å sitte alene å skrive i uker og måneder. Skrekken ved å åpne et nytt, tomt dokument og vite at dette første utkastet kommer til å være et godt stykke unna det man håper det skal bli. Det er kontrakten man forhåpentligvis har mottatt, og signert med en vag (og noen ganger ganske sterk) fornemmelse av at den ikke er så bra som man tror den burde være. Og blant grunnene man ikke en gang våger å tenke er det faktum at som selvstendig næringsdrivende har jeg ikke tjent et eneste pensjonspoeng på over 20 år. Men en forfatter har jo ingen pensjonsgrense, jeg skal jo fortsette å skrive til jeg dør... eller?

Vel, tidene forandrer seg. Stadig fler av oss skriver serier, der regelen er at vi jobber sammen med andre forfattere. Skriverommene vi kjenner fra spesielt amerikansk serieproduksjon har gjort sitt inntog også i Norge, om enn i litt annen form. Rollen som episodeforfatter har en ganske annen karakter enn den frie rollen vi tradisjonelt har hatt, og som fortsatt gjelder for spillefilm. Innen serier blir det mer og mer vanlig å ta engasjement som arbeidstaker, som lønnsmottaker. Man mister kanskje noe av sin uavhengige stilling, men man vinner samtidig en hel del rettigheter (og ikke minst, pensjonspoeng).

Dette er en god utvikling. Dramatikerforbundet er en organisasjon som jobber for rettighetene til alle manusforfattere, næringsdrivende som lønnsmottakere, men sistnevnte står mye sterkere i kollektive forhandlinger.

Samtidig samarbeider vi både med andre kunstneriske organisasjoner i Norge og med manusforfattere i Europa, for bedre sosiale rettigheter og forhandlingsrettigheter, også for selvstendig næringsdrivende. Fellesskap gir styrke, både på person- og organisasjonsnivå.

For å styrke dette arbeidet oppfordrer vi alle manusforfattere til å fortsette å dele sine kontrakter med Dramatikerforbundet, og rådføre seg med våre jurister i kontraktspørsmål. De har god oversikt over hva som er rimelig og bransjestandard. Dette gir et uvurderlig informasjonsgrunnlag inn mot forhandlinger, og det forteller oss i hvilken grad inngåtte rammeavtaler faktisk overholdes.

Man snakker om en serie-boom, det er gode tider og stor etterspørsel. Dette gir paradoksalt nok grobunn for useriøse aktører og cowboy-tilstander. Det er nå vi må være på vakt!

Hvorfor jeg fortsatt er manusforfatter? Fordi jeg kan ikke annet. Og, håper jeg å kunne tillegge, fordi manusforfattere alltid har skikkelige kontrakter. Og pensjonspoeng.

Øyvind Stålen,
nestleder