En samlet seier for hele scenefeltet
Som de fleste nok har fått med seg: det kommer friske midler til en insentivordning for ny norsk dramatikk. Dette er en enorm seier for Dramatikerforbundet, ja for hele scenefeltet.
Kunstnere er arbeidsfolk
Vi som skriver for skjermen har hatt noen usedvanlig gylne år, det må vi være ærlige å innrømme. Kanaler og strømmetjenester har produsert tv-serier i turbofart, og gitt et ganske brukbart levebrød til en hel skog av norske manusforfattere. Men som George Harrison titulerte sitt første soloalbum: All Things Must Pass, og det store gullrushet er definitivt over for denne gang.
En pris for alt
Sett med norske dramatikerøyne kan man tenke at det har vært et godt år når det kommer til priser. Ikke minst for de etablerte dramatikerne.
En enstemmig vedtatt strategi
Kjære dramatikere, takk for sist til alle som kom på årsmøtet 13. april.
Gode kolleger!
Det er lenge siden det har kommet en leder fra min hånd, det betyr ikke at det ikke har skjedd noe i Forbundet. Snarere tvert imot!
Gode råd for dårlige tider
Det er «produksjonsstopp» i norsk tv-drama om dagen. Ikke bokstavelig, selvsagt, det utvikles og produseres og søkes og støttes. Kontrasten til fjoråret er stor, men i et lengre historisk perspektiv står det egentlig ganske bra til, både hva gjelder mengden arbeid og kvaliteten på det.
Kjære medlemmer
“I dag vil vi dedikere denne filmen til alle ofre for krig, både tidligere ofre, de som lider i de forferdelige krigene vi er vitne til i dag og til dem som kommer til å lide framover.”
Sats på sceneteksten!
Statsbudsjettet legges fram på fredag og det store spørsmålet for Dramatikerforbundet er: kommer insentivordningen for ny norsk dramatikk denne gangen?
Kunstnernes kår
Nylig ble den lenge varslede kunstnermeldinga «Kunstnarkår» lansert.
Om å leke og å streike (men WGA leker ikke streik)
Etter forrige Dramatisk Sofa kom jeg i prat med en kollega, og vi kom naturligvis straks inn på ett av tidens go-to-temaer, for manusforfattere som for alle andre: Hvilke serier ser du på om dagen?
Om skam og blåveis i filmbransjen
Jeg husker godt første gang jeg fikk skikkelig bank på barneskolen. Jeg sa ingenting om det hjemme, og jeg sa ingenting om det til læreren, men blåveisen avslørte meg.
Hvem er redd for kunstnerne? Hvem er kunstnerne redd for?
De aller fleste kunstnere er verken rike eller berømte. Likevel er det mange som får uttrykt det de ønsker, som opplever at arbeidet de gjør er meningsbærende og viktig for dem selv og andre.
