Knut Nærum

Hva holder du på med nå?

Det er ti minus i Oslo i kveld, og jegforsøker å få leiligheten så varm at det går an å sovne i den. Dramamessig har jeg nettopp, på oppfordring av instruktør Ivar Tindberg, tatt på meg å skrive et ekstra vers til HTs oppsetning av PEER!, min gjendiktning av Peer Gynt for barn.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Den er kompakt og Post-it-preget. Rundt PC-skjermen finnes en lavalampe, en stabel Sone 1-DVD-er, en figur av heksa fra Snøhvit med gifteringen min hengende over eplearmen og en neverkopp med tusjpenner og et forstørrelsesglass i. På veggen henger en illustrert rutine for «Strekkøvelser for PC-brukere» som jeg aldri har brukt, en plakat for Vertigo og en originaltegning av Sergio Aragonés. Bak meg har jeg bokhyller, i taket henger en plasthai og gjennom vinduet ser jeg et stort hjerte laget av lysrør. Det står på et tak i Nordmørgata, og jeg liker å tro at det er et signal mellom elskere.

Din største kunstopplevelse?

Slava Polunins Snow Show, som jeg var så velsignet heldig å oppleve på Fringe-festivalen i Edinburgh i 1996.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Et bedre ord enn «utørst». Vi sier tross alt «mett», ikke «usulten».

Hvilket medlem går pinnen til?

Rune Belsvik, litt fordi jeg nettopp har vært på juleferie med hans barnebarn Sander, og litt for å minne folk om hvor gode Dustefjerten-bøkene er.