Kjære medlemmer

Det var introduksjonen til filmen Lengsel etter nåtid av Knut Erik Jensen på Oslo-premieren for et par uker siden. Det var en passende introduksjon til en film som handler om andre verdenskrig sett fra Finnmark. Det kjentes også riktig ut fordi vi nå står midt i historien og ser grusomme krigshandlinger, om enn på avstand, for de fleste av oss. Det er mørke tider.

Jeg åpnet også medlemsmøtet med i si dette. Fordi vi, til tross for mørke rundt oss, fortsetter å snakke om våre egne saker: organisasjonens økonomi og kunstnerisk ytringsfrihet. Samtidig er dette to ting vi er avhengige av som forbund og som kunstnere. Det å diskutere økonomi i nedgangstider kan føre til harde fronter, ikke minst mellom generasjonene som står på ulike steder i livet og karrieren. Det har vi sett skje tidligere. Derfor er det ekstra hyggelig når det ikke skjer, når vi arrangerer et medlemsmøte med en åpen diskusjon hvor man lytter til hverandre.

Økonomiutvalget hadde en tydelig og ryddig gjennomgang av besvarelsene fra medlemsundersøkelsen som ble sendt ut tidligere i høst. Undersøkelsen viser at det er stor vilje til solidaritet blant medlemmene våre. For eksempel svarer over 60% at de kan være villig til å avstå å søke grunnstipend de årene årsinntekten overstiger en viss sum. En enda høyere del, nesten 70% vil kunne støtte en øvre inntektsgrense for når man kan søke grunnstipend. Det ble ingen harde fronter, diskusjonene var saklige og gode, min opplevelse er at det vitner om et sterkt samhold blant medlemmene når vi møtes. Selv om, kan man legge til, dette var et medlemsmøte og ikke et årsmøte så ingen beslutninger ble tatt, ingen vedtak stemt over.

Undersøkelsen viser også, at selv om det for det enkelte medlem (forståelig nok), er de ulike stipendordningene som er viktigst; er det kulturpolitiske arbeidet vi gjør, noe av det siste medlemmene ønsker å kutte. Fra salen kom det flere uttalelser som vitner om et stort politisk engasjement blant dere. Jeg er veldig glad for dette engasjementet og for alle tilbakemeldingene vi får. Vi tar dem på største alvor. Alle som har jobbet politisk vet at det er et arbeid som krever tålmodighet, som krever tid.

Et eksempel er insentivordninga for ny norsk dramatikk, denne har forbundet både jobbet og lobbet for i mange år. Dagen etter at Jon Fosse fikk nobelprisen i litteratur kom det ingen friske midler til ordningen på statsbudsjettet, men den er nevnt der. Det står: “Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet en ny insentivordning for ny norsk dramatikk. Arbeide med denne ordningen vil starte opp høsten 2023”. Vi er så nær! Forrige uke kom SVs alternative budsjett og der er den med: 2,5 friske millioner setter SV av. Det er lite, men det er et viktig signal som vi tar med oss i det videre arbeidet.

Til slutt vil jeg si gratulerer til vårt æresmedlem Jon Fosse for nobelprisen! Fosse har tidlig i karrieren fått støtte fra oversetterutvalget i flere omganger, noe han har uttrykt takknemlighet for. Denne støtten var viktig for ham på veien mot å bli en internasjonal anerkjent dramatiker. Og viser hvordan forbundets små og store støtteordninger kan utgjøre en forskjell og bygge opp forfatterskap. Jeg syns det er lov å si at vi – som forbund – og som norske dramatikere kan kjenne på både glede og stolthet over denne prisen.