Innspill fra Bransjerådet for film til Kulturdepartementet

Bransjerådet for film består av VIRKE Produsentforeningen, Dramatikerforbundet, Norsk filmforbund, Norsk Skuespillerforbund og Norske Filmregissører

Filmfeltet er også i krise, og har også behov for målrettede kompensasjonsordninger. Det må etableres kompenserende tiltak overfor en samlet audiovisuell bransje – produksjonsselskaper, manusforfattere, filmarbeidere, regissører og skuespillere – som nå opplever sterkt fall i sysselsetting og omsetning på grunn av myndighetenes og Folkehelseinstituttets instrukser for å hindre spredning av COVID-19. Nå må vi sikre at det er arbeidsplasser å komme tilbake til når krisen er over! Med en tilførsel nå av friske midler til filmfondet, og noen enkle, midlertidige grep i NFIs støtteordninger, har vi mulighet til å holde hjulene i gang, og skalere opp raskt igjen etter denne krevende perioden.

Strakstiltak som kan gjennomføres nå:

1. Et krisefond med friske midler – forvaltet av NFI, som en styrking av filmfondet.
2. En tilpasning av NFIs forskrifter, f.eks. i form av en midlertidig unntaksbestemmelse, som åpner for at førstegangsvisning på digitale plattformer kan være meritterende for etterhåndstilskudd, i alle fall i den perioden kinoene er stengt.
3. En tilpasning av NFIs forskrifter til at lanseringstilskudd kan gis til visning på digitale plattformer, og at filmer som har disponert sitt lanseringstilskudd, men fått kansellert sin kinooppsetning pga. koronaviruset, kan få nytt lanseringstilskudd.
4. En solid økning av midler til manus og prosjektutvikling for å holde bransjen i gang.

Tiltak 2, 3 og 4 kan iverksettes av NFI med umiddelbar virkning, men da må det følge med en garanti fra staten om at friske krisefondsmidler tilkommer så raskt som mulig innenfor gjeldende budsjettår.

Situasjonsbeskrivelse

Vårt viktigste kulturuttrykk

Den audiovisuelle bransjen representerer våre viktigste kulturuttrykk, og er som en av de største kulturelle næringene en garantist for norsk språk, identitet, kultur og mangfold. Samtidig er vår bransje svært sårbar, med mange små enheter. Filmbransjen og økonomien i vår bransje er satt sammen på en annen måte enn resten av kulturlivet, derfor har vi behov for å presisere særskilte behov for vårt felt.

Særtrekk ved filmproduksjoner versus andre kulturuttrykk

Det spesielle med filmproduksjoner er at de er kostnadskrevende og oppstår for å kunne bli laget innenfor en avgrenset periode, og markedspotensialet eksisterer i et kort, intensivt tidsrom. Produksjoner kan ikke ligge lenge på is verken i preproduksjons- og produksjonsfasen eller i distribusjonsleddet. Produksjonene er prosjektbaserte, og en utsettelse medfører derfor risiko for at arbeidstakerne (f.eks. filmarbeidere og skuespillere,) ikke kan være med om og når produksjonen kommer opp igjen.

Om alle de norske produksjonene nå blir satt på vent, så kan det bety at de ikke vil bli laget i inneværende år, kanskje ikke i det hele tatt. Produksjonsbransjen har ikke marginer til å bære et slikt bortfall alene. Dette handler altså ikke bare om produksjoner som allerede er i gang, men selvsagt også om alle de produksjonene som er planlagt i løpet av inneværende år, kanskje også neste år.

Konsekvenser av produksjonsstans

Konsekvensen av at produksjoner stopper opp eller hoper seg opp er store for hele verdikjeden: manusforfattere, filmarbeidere, regissører, skuespillere, produsenter og produksjonsselskap, distributører og kinoer. Mange produksjoner kan ikke la seg gjennomføre senere enn planlagt på grunn av en komplisert logistikk-kabal med mange aktører og frafall av investeringer, enten filmene er i – eller skal i – produksjon, eller er klare for kino. Produsentene/produksjonsselskapene kommer i en svært vanskelig situasjon når det gjelder drift og ansatte, og dette rammer også nedover i verdikjeden.

De fleste regissører og manusforfattere har arbeid i selvstendig virksomhet eller frilansarbeid med ujevne inntekt, der bortfall av inntekter først vil kunne dokumenteres etter en lengre periode. En avlyst manus-/preproduksjonsprosess eller produksjon kan i realiteten bety en tapt årsinntekt for disse. Det vil for de fleste selvstendig næringsdrivende og frilansere først vise seg ved årets slutt hvor stort tapet av inntekt grunnet koronaviruset faktisk ble.

Hovedinntektene til produsentene og distributørene kommer fra kinovinduet, og med begrenset kapasitet og stengte kinoer faller en viktig del av inntektene bort. Avhengig av hvor langvarig situasjonen er, så vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for bransjen som har trange marginer og påløpte kostnader.

Produksjonsstans rammer selvsagt også hele film- og tv-feltet, uavhengig av format, og gjelder også produksjoner som ikke mottar tilskudd fra NFI, men som er svært viktige for å ha en levende audiovisuell bransje i Norge, fordi det sysselsetter mange av de samme fagfunksjonene, eksempelvis reklamefilm og tv-underholdning.

Vi ser allerede at likviditetsproblemer rammer produsentleddet hardt, og det forventes å øke i tiden som kommer.

Konsekvenser av stengte kinoer

Én ting er bortfallet av inntekter fra solgte kinobilletter i seg selv, en annen og minst like viktig side ved dette er at stengte kinoer betyr bortfall av etterhåndstilskudd, fordi ingen andre visningsplattformer i dag er meritterende for etterhåndstilskudd. Denne tilskuddsordningen er helt avgjørende for finansiering av norsk kinofilm i dag, fordi det bidrar sterkt til at produksjonene kan hente inn privat kapital i finansieringen pga. den risikoreduserende effekten av denne ordningen.

Det er også en utfordring at tildelt lanseringstilskudd til filmer som skal på kino nå, og som har brukt midler på lanseringskampanjer, ikke har igjen noen verdi for dette ved en utsettelse av premieredato på ubestemt tid. Filmlansering er ferskvare. De kinofilmene som allerede har kommet opp på kino, men nå er «tatt av plakaten» pga. kinostengingen (gjelder både fiksjon og dokumentar), får heller ikke tatt ut sitt potensial i dette visningsvinduet, og det betyr tap av millioninntekter for både distributør og produsent.

Til høsten skulle et stort antall norske kinofilmer settes opp. Nå utsettes vårens kinofilmer til høsten. Det blir et så trangt marked på kino i høst (gitt at kinoene da er tilbake i normal drift) at norske filmer vil kannibalisere på hverandre i kampen om publikum. For ikke å snakke om problematikken med at «Hollywood-filmer» også utsettes til høsten, og normalt tar de beste visningstidene på kino og fortrenger de norske filmene.

Vennlig hilsen

Åse Kringstad, leder VIRKE Produsentforeningen
Monica Boracco, forbundsleder Dramatikerforbundet
Marianne Kleven, forbundsleder Norske Filmregissører
Elisabeth O. Sjaastad, forbundsleder Norsk filmforbund
Knut Alfsen, forbundsleder Norsk Skuespillerforbund