Ibsenprisen 2022: De nominerte

Her er juryens begrunnelse for de tre dramatiske tekstene de har nominert til årets Ibsenpris:

Jordbær av Nelly Winterhalder

Urpremiere i 19. mai 2021. Produsert i samarbeid med Vega Scene.

Hannah har en mamma og en pappa og jordbærplanter på balkongen. Hvert år gleder hun seg til at jordbærene blir modne. Men i år blir alt annerledes, for mamma og pappa har plutselig bestemt seg for å skilles.

JURYENS BEGRUNNELSE FOR NOMINASJONEN: Winterhalder kaller Jordbær en skilsmissesyklus for barn og voksne. Teksten balanserer på en sår, humoristisk og poetisk line og vokser med styrke og innsikt etter hvert som barnet gjennomlever og prøver å fatte en stor og ordløs sorg der hun beveger seg mellom de to som hun hører til, men som ikke lenger hører til hverandre. Teksten er fokusert, den overrasker oss og vi kjenner oss igjen mens historien langsomt vokser frem. Den er skrevet med letthet og lekenhet og samtidig med stor formmessig konsekvens. Det er ganske enkelt en perle av en tekst, som på usentimentalt vis treffer de såreste punktene i oss og samtidig lar oss sitte igjen med en smak av modne jordbær i munnen og en visshet om at frø som plantes og stelles klarer seg godt.

I urpremieren ble teksten vist i to versjoner samtidig, én for barn og én voksne, under tittelen Jordbær/Kake.

Tekstutviklingen ble støttet av Kulturrådet og Seanse Volda.

Nelly Winterhalder, (f. 1979 i Tyskland), er dramatiker, regissør og oversetter. I tillegg til master i scenetekst fra Teaterhøgskolen i Oslo har hun mastergrad i litteraturvitenskap og skuespillerutdanning fra Munchen. I 2006 flyttet Winterhalder til Oslo og begynte å lære norsk. Hun jobber i ulike konstellasjoner og på flere språk. Winterhalder debuterte som dramatiker i Norge med "alt i boks" på Dramatikkfestivalen i 2009. Siden har hennes scenetekster blitt vist i Norge, Tyskland, Sveits, Østerrike, Italia og Nicaragua. For tiden er hun husdramatiker på Dramatikkens Hus.

Nå av Demian Vitanza

Urpremiere: 11. februar 2021 på The Follies Barne og Ungdomsteater, Stavanger.

Nå handler om vennskap, utroskap, familie, vold og kjærlighet. Hvem var du da? Hvem er du nå? Og hvem kommer du til å bli?

JURYENS BEGRUNNELSE FOR NOMINASJONEN: I NÅ møter vi en ung teatergruppe som kastes ut i deres egen fremtid, hvor de i intense øyeblikk opplever seg selv og hverandre både her og nå, og som voksne med et levd liv bak seg. Demian Vitanza setter tiden i spill på mesterlig vis, og skriver seg med en uanstrengt selvfølgelighet gjennom store hendelser og livsvalg som spilles frem i en oppriktig søken etter dypere mening. Teksten tar unges lengsel etter identitet og tilhørighet på dypeste alvor, og kommer dem i møte ved å benytte dramatikkens unike mulighet til å åpne nye rom for innsikt og erkjennelse. NÅ vekker oss og beveger oss, og viser hvordan både ekte teaterkunst og levd liv vokser ut fra det nakne nået.

Demian Vitanza (f. 1983) debuterte i 2011 med romanen urak. Skuespillet Londinium (2012) har blitt oversatt til dansk, fransk og kinesisk. For romanen Dette livet eller det neste (2017) mottok Vitanza Ungdommens kritikerpris og Østfoldungdommens kritikerpris. Som scenekunstner har Vitanza blant annet jobbet med Papirløse fortellinger på Nationaltheatret, med skriveprosjektet Stemmer fra innsiden for fengselsinnsatte - og dramatisert Jan Roar Leikvolls roman Songfuglen for Det Norske Teatret. I 2019 mottok Vitanza Ibsenprisen for stykket Tyngde.

De må føde oss eller pule oss for å elske oss av Camara Lundestad Joof

Urpremiere på Torshovteatret 30. oktober 2021.

Tre kvinner raljerer om det intime, det politiske og det grenseoverskridende. Er det lov å fuckings hate Beyoncé? Må raseriet vårt være så jævla sjenerøst at jeg må bruke det til å endre verden?

JURYENS BEGRUNNELSE FOR NOMINASJONEN: De må føde oss eller pule oss for å elske oss er vittig og selvransakende inntil det utmattende idet den skrur seg inn i et landskap hvor erfaringer med interseksjonell rasisme, tokenisme og møter med uforstand og dumskap kommer til uttrykk gjennom humor, raseri og satire som dreier definisjonsmakten vekk fra majoriteten. Teksten er kompleks, selvkommenterende og med en sterk vilje til å blottstille opplevelsen av å stå i et norsk samfunn som melaninrik og være kommet til et punkt hvor integreringen går i ring. Karakterene leter etter svar, mening og løsninger, og samtidig er det som teksten også leter etter sin form i en veksling mellom scener, betraktninger og monologer.

Camara Lundestad Joof er kjent som scenekunstner, forfatter og samfunnsdebattant. Nå er hun også husdramatiker på Nationaltheatret. Stykket hun nå er nominert til Ibsenprisen for er debuten hennes i denne rollen. Lundestad Joof skriver ofte selvbiografisk om å møte verden som kvinne, ung, brun og skeiv. Joof har skrevet boka Eg snakkar om det heile tida. Vinteren 2021 fikk hun Oslo bys kulturpris sammen med Liv Hege Skagestad for arbeidet med Den Mangfaldige Scenen i Oslo. Dette er et teatertilbud til barn og unge på tvers av kulturelle og sosiale forskjeller. Hun er også spaltist i Dagbladet.

Den nasjonale Ibsenprisen

Den nasjonale Ibsenprisen er Norges eneste pris som utelukkende går til tekster som er skrevet for teaterscenen. Prisen ble opprettet av Skien kommune i 1986. I 2022 er det med andre ord 36 år siden prisen første gang ble delt ut i Ibsens fødeby.

Prisen er på 150 000 kroner og en statuett laget av billedkunstneren Nina Sundbye. Tekstene som nomineres må ha hatt urpremiere eller norgespremiere ved et profesjonelt norsk teater i løpet av foregående kalenderår.

Ibsenprisen 2022 deles i år ut under en et åpent arrangement i regi av Sølvåren Ibsen formidlingssenter, på Ibsenhuset i Skien mandag 21. mars kl. 18:00.