Hvem er redd for kunstnerne? Hvem er kunstnerne redd for?

Det var første gangen vi hadde et eget seminar under Heddadagene og det er all grunn til å være fornøyd med det.

Allerede i forkant var det over 80 påmeldte, så det var et stort oppmøte på Bikuben på Det Norske Teatret denne varme junidagen.

I panelet satt Ibrahim Fazlic dramatiker og scenekunstner, Pia Maria Roll dramatiker, regissør, scenekunstner og Kristine Karåla Øren, leder i Norske Dansekunstnere (NoDa).

Samtalen ble ledet av teaterviter og redaktør for scenekunst.no Julie Rongved Amundsen.

Før panelet tok plass ønsket forbundsleder Ellisiv Lindkvist velkommen og orienterte om hvorfor DF ønsket denne samtalen. Hun sa blant annet:

Tittelen er kanskje mer bokstavelig enn man skulle ønske. Samtidig er det vanskelig å si hvem som er dette «hvem». Altså hvem er det man er redd for? For redselen er her, det er en helt reell redsel. Det handler om å frykte for jobben, støtten og det utmattende i å stå helt alene i stormen. Det er derfor vi har kunstnerorganisasjonene. For å være sterke. Sammen. Grunnen til at vi ønsket å ha denne samtalen er at vi må møte denne redselen, adressere den, for hvis vi stilner har vi tapt. Å være kunstner – eller å jobbe med kunst handler nettopp om å ikke være stille.

I etterkant av samtalen fikk vi en god evaluering i Shakespearetidsskriftet av Tove Bratten og Inger Buresund som hadde en samtale seg imellom under overskriften: «Eter angsten sjelen?». Inger Buresund skrev også på facebook at dette var en av årets viktigste samtaler. I så måte kan man si at samtalen nådde godt ut i scenefeltet. Under NTOs fagseminar dagen etter ble det også referert til vår samtale fra scenen der representanter fra institusjonene sa at de kjente på en ydmykhet når de tenkte på hvor alene kunstnerne stod sammenlignet med dem som har et stort og profesjonelt apparat rundt seg.

Å forstå og anerkjenne forskjellen på ansatte i en institusjon og enkeltkunstnere uten denne støtten rundt seg er viktig for å forstå ulikhet i makt og viktig for oss som en kunstnerorganisasjon å påpeke på vegne av våre medlemmer.