Et aktivt kulturliv over hele landet også i framtida

Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel. Dette gjelder også under en pandemi.

Kulturarbeiderne er blant yrkesgruppene som har hatt det aller tøffest det siste halvannet året. Mange er selvstendig næringsdrivende, og faller utenom de velferdsordningene som bidrar til noe mer trygghet og stabilitet for øvrige arbeidstakere. Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere har vært helt vesentlig for kunstnere og kulturarbeideres livsgrunnlag.

Kulturlivet har vist omstillingsvillighet, og har justert seg etter hvert som smitteverntiltakene har blitt strammet til eller sluppet opp – ofte på svært kort varsel. Desember er høysesong for kulturarrangementer, og en ekstremt viktig inntektsmåned som mange er avhengig av gjennom resten av året. Myndighetene bør stille opp og sørge for at også kulturarbeiderne kommer seg helberget gjennom andre vinteren på rad med strenge nasjonale smittevernregler.

Alle vil ha en jobb å gå til, som man opplever som meningsfylt. Allerede før ny, delvis nedstenging rapporterte flere arrangører om bemanningsutfordringer. Fortsatt kompetanseflukt vil være uunngåelig dersom man ikke sender tydelige signaler om at uforutsigbarheten kulturlivet opplever nå er uholdbar.

For det kommer en dag hvor vi skal leve som normalt igjen, men vi vet ikke helt når eller hvordan. Om kultursektoren da ligger med brukket rygg, og heller ikke tør å ta sjansen på å sette opp ny arrangementer, konserter eller festivaler, er det liten tvil om at folks liv vil være betraktelig fattigere etter pandemien. Derfor må tilskuddsordningene forlenges og forbedres, så vi sikrer at kulturlivet overlever og reiser seg.

LO ber Kulturministeren sikre at:

• Kompensasjons- og stimuleringsordningen for arrangører og underleverandører i kultursektoren videreføres og forbedres så lenge pandemien og ettervirkningene av denne varer. Lukkede arrangement og event må inkluderes i ordningene og det må sikres at små næringsaktører og kommunale kulturhus ikke faller utenfor.
• Kompensasjon for tapte vederlagsinntekter må sikres. Ordninger til kunstnergrupper som faller utenom de ordinære ordningene, slik som komponister og dramatikere, videreføres.
• Vurdere om dokumenterte tap fra avlysninger i utlandet skal inkluderes i kompensasjonsordningene med underskuddsgaranti for kunstnere som turnerer i utlandet.
• Kulturdepartementet gjennom tildelingsbrev stiller krav til offentlige kunst- og kulturinstitusjoner at de skal tilby kunstnere arbeidskontrakt og ikke oppdrag der det er naturlig og slik sikre kunstnerne tilgang til velferdsordninger på like linje med øvrige arbeidstakere.
• Kunstnere som har avtaler om arbeid eller oppdrag i den kulturelle skolesekken (DKS), må få utbetalt lønn eller honorar om forestillingene blir avlyst.
• Lokalt kulturliv, bibliotek, scener og fritidsklubber, har mistet mye publikum og trenger et løft for å kunne ivareta funksjonene overfor innbyggere som gjennom snart to år i stor grad har holdt seg unna tilbudene. Særlig i førjulstida og i jula er lokale kulturtilbud vesentlige for utsatt ungdom.

I tillegg ber LO Kulturministeren bidra til at Arbeids- og sosialdepartementet bidrar til å bedre levekårene for kunstnere og kulturarbeidere med følgende tiltak:

• At Arbeids- og sosialdepartementet viderefører kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere så lenge pandemien og ettervirkningene av denne varer.
• At et arbeid med å utrede varige velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere startes opp så raskt som mulig. Varige velferdsordninger vil bidra til å sikre at norsk kulturliv blir mer robust. Skal vi ha et levende kulturliv i framtida, må det være mulig å leve som kunstner og kulturarbeider. Med så stor usikkerhet som kunstnerne har stått i de to siste årene får det store konsekvenser og bidrar til massiv kompetanseflukt og manglende rekruttering til feltet.