Å finne sannhet gjennom “løgnen”
“Fiction is the lie through which we tell the truth." - Albert Camus
Begrensende frihet og frigjørende begrensninger
Friheten er kanskje sammen med sannheten kunstnerens fremste ideal. Begrensningen, derimot, er noe man ved første øyekast absolutt ikke trakter etter. Men kan nettopp begrensningen være en vel så god inspirasjonskilde som friheten? Og kan den komplette kunstneriske frihet i noen tilfeller til og med ende opp som en møllestein rundt halsen i den kreative prosessen?
Tvangstanker i troperegn
Hva er egentlig originalitet? Er det fortsatt mulig å være fullstendig original? Og kan jakten på å være nettopp original, eller snarere frykten for å ikke være det, ende opp med å ikke bare ha en negativ - men til og med en motsatt effekt på det vi lager?
Virkelighetens fiksjon
Dramatikere og manusforfattere har til alle tider latt seg inspirere av virkeligheten. Er alle aspekter av virkeligheten og virkelige personer "up for grabs", eller bør det i noen tilfeller tas mer hensyn? Er begge deler på sitt vis sant? Og hvorfor bør vi kanskje - snarere enn å undertrykke den - ønske en slik etisk debatt velkommen?
Det de egentlig snakker om når de snakker om det de snakker om
Et essay om å skrive undertekst - og samtidig vokte seg vel for å gjøre akkurat det.
Elskbare drittsekker
Hvis publikum er fullstendig likegyldig til om protagonisten vår lever eller dør, så har vi som historiefortellere feilet nokså kapitalt. Det snakkes i denne sammenhengen ofte om protagonisters "likeability", men er det egentlig slik at vi må like hovedkarakterer for å bry oss om dem? Eller i det minste bry oss om hva som skjer med dem?
