En reise i medvind
For en gang skyld har regissør Alexander Eik en skikkelig god følelse før en premiere. Til helgen kan du se Atlantic Crossing på Nrk, serien som følger kronprinsesse Märtha på flukt til USA under krigen.
Sonja Evang, 26.10.2020
– Jeg har vanligvis blandede følelser før en premiere, så å være fornøyd er ganske nytt for meg. Vi har hatt gode betingelser på dette prosjektet. Alt har ligget til rette for å kunne lage den kvaliteten man gjerne etterstreber, sier Alexander Eik.
Det er gått over ni år siden han leste en artikkel om det angivelige forholdet mellom kronprinsesse Märtha og president Roosevelt i en avis.
– Jeg husker at jeg ble veldig nysgjerrig - og tenkte at det hørtes helt utrolig ut. Jeg begynte umiddelbart å nøste i det, googlet, leste bøker - og innså etter hvert at her lå det en bakenforliggende historie som både var større og mer interessant enn jeg først trodde.
Før dette visste Eik knapt at kronprinsesse Märta og barna hadde bodd i USA i de fem årene da kong Haakon og Kronprins Olav oppholdt seg i London.
– Det var ukjent for meg, og jeg ble svært grepet av det jeg fant i researchen. Her har jeg funnet gull, tenkte jeg. Dette er en historie jeg virkelig har lyst til å fortelle.
Å dikte i det private rom
Men han innrømmer at det å ta utgangspunkt i virkeligheten har hatt sine utfordringer.
– Å lage fiksjon av historiske hendelser er en delikat balansegang. På den ene siden skal man helst være tro mot fakta, på den andre siden skape en medrivende og intim dramatisering. Og mens virkeligheten gjerne er kaotisk, med mange løse tråder, samt hendelser som ikke relaterer seg til hverandre, krever en god historie et narrativ og en dramaturgisk enhet.
Den største utfordringen har likevel vært å dikte seg inn i de private rom.
– En av grunnene til at det har tatt så mange år å skrive dette manuset, skyldes at det har vært skrevet lite om Märtha fra før. Og det lille som fantes, bar preg av at de som skrev ikke kjente henne særlig godt. Hun ble på en måte beskrevet på avstand, gjerne som en bifigur i skyggen av sin mann eller kong Haakon. Historien fra 2. verdenskrig har jo i stor grad vært mennenes historie.
Sansen for Märtha
Løsningen for Alexander Eik og hans medforfatter Linda May Kallestein ble å snakke med folk som hadde kjent kronprinsesse Märtha. Og jo mer de fikk vite, jo større sans fikk de for henne.
– Folk hadde veldig fine ting å si om henne. Kronprinsessen var en intelligent dame, ikke minst sosialt. Hun hadde et svært empatisk og ydmykt vesen - og gjorde ikke forskjell på høy og lav. Og dette var egenskaper hun fikk bruk for da hun kom i den situasjonen hun gjorde. Hennes mål var å påvirke den amerikanske presidenten, som gikk til valg på at USA ikke skulle dras inn i Europas krig, samtidig som Europa desperat trengte USAs hjelp. Det virker som hun hadde evnen til å snike inn sine ideer i en samtale, for deretter å gi folk følelsen av at de selv hadde fått ideen. En form for «soft power» som hun på smart vis lurte inn bakveien.
Og kronprinsessen gjorde mer enn å bedrive lobbyvirksomhet overfor presidenten. Hun reiste over hele USA og holdt appeller og snakket med pressen, selv om det var det verste hun visste.
– Hun har uttalt at hun heller ville underlegge seg en operasjon enn å gjøre et radiointervju. Hun trivdes overhodet ikke i rampelyset, men hun hadde en oppgave å gjøre. Og på den tiden var europeiske kongelige som superstjerner å regne. Så folk lyttet til henne.
Fortetting
På spørsmål om hvordan han tror kongefamilien kommer til å reagere på serien, sier Eik at han håper de vil like den. Samtidig er det viktig å huske på at fortellingen som vises er serie-skapernes tolkning av det som skjedde.
– Linda og jeg har saumfart både private offentlige arkiver, og gjort alt vi kan for å finne mest mulig informasjon om det som skjedde. Men det som hendte i de private rom, som ikke er dokumentert, har vi måttet dikte oss til. Det er som et puslespill: har du mange nok brikker, kan du gjette deg til hvordan de manglende brikkene ser ut. En kvalifisert gjetning, om du vil.
Men det største grepet vi har gjort, er nok fortetting og forenkling. Det er uunngåelig når fem års krig og en stor og kompleks virkelighet skal kokes ned til noen timers drama. Vi endte opp med et manus på 450 sider, men totalt skrev vi bortimot 2500 sider.
– Men tilbake til spørsmålet. Jeg er ganske sikker på at kronprinsesse Märtha kommer godt ut av dette. Vi har anstrengt oss for å være respektfulle, og når vi dikter, er det alltid forankret i research og det vi mener kan være et sannsynlig scenario. Til syvende og sist er dette en fiksjonsfortelling, ikke en dokumentar. I så måte er det en tolkning, som aldri vil kunne gi seg ut for å være sannhet.
Stjerneskuespillere
Sofia Helin spiller kronprinsesse Märtha og Kyle MacLachlan spiller president Franklin D. Roosevelt i prosjektet, som ifølge serieskaperen har vært en reise i medvind.
– Det har vært et utrolig fint prosjekt og overraskende mye medvind, til en forandring. Vanligvis er det å løfte en produksjon en tung affære, uansett størrelse, men på denne produksjonen, som er min hittil største, har det gått bedre enn jeg på forhånd hadde forventet. Vi har nok truffet godt, både med tanke på tema og innhold, noe som har gitt oss gode betingelser for finansiering og casting. Dette er jo en historie som involverer seks ulike land og like mange språk - og vi har kunnet lete etter finansiering i flere territorier. Det har gitt oss et godt budsjett og dermed muligheten til å få på stjerneskuespillere av internasjonalt kaliber.
Eik, som allerede i gang med nye prosjekter - har valgt å ha base i Norge, og mener serien er et eksempel på et prosjekt som er fundamentert i Norge - og likevel får en stor og internasjonal distribusjon.
– Mitt ønske er å kunne fokusere på produksjoner med internasjonalt nedslagsfelt, men fortsette å bo i Norge. Jeg har fem barn, en stor familie - og jeg elsker Norge. Dessuten er det blitt slik at selv Hollywood-produksjoner nå spilles inn i Europa, så man kan like så gjerne bo her, som andre steder.
Kirsten Bonnén Rask er tildelt Håndtrykket 2020
Dramatikerforbundets hederspris ‘Håndtrykket' for 2020 går til dramaturg Kirsten Bonnén Rask. Prisen ble overrakt av forbundets styrerepresentant Trond Arntzen på 'Avslutningsresepsjonen' som ble holdt fordi Kirsten nå slutter som daglig leder for Sørnorsk Filmsenter.
Prix Europa til '22. juli' og 'Made in Norway'
NRK-serien 22. juli av Sara Johnsen og Pål Sletaune vant i kategorien beste miniserie. NRK-radiodramaet Made in Norway av Vegard Steiro Amundsen vant i kategorien beste radiofiksjon.