Dramatikerens nye venn

Idun Vik har bakgrunn som skuespiller, men de senere årene har hun hatt en rekke ulike roller i det norske scenekunstfeltet. Både som produsent, dramaturg og ikke minst som initiativtager og stifter av Bergen Dramatikkfestival. Dette er særlig interessant for oss dramatikere.

Hvorfor ville du stifte en ny Dramatikkfestival?

– Bergen Dramatikkfestival (BDF) ble født ut av Cornerstone som jeg starta i 2017 som en plattform for ny scenetekst. Bakgrunnen var at jeg så at mye av den scenetekstlige forskningen som pågikk, rundt for eksempel Dramatikkens hus i Oslo og Scenetekstivalen i Tromsø, ikke var særlig tilstede i Bergen. Jeg ville gjerne koble meg på.

– Vi har et rikt kulturliv i Bergen, men da jeg kom til byen i 2014 opplevde jeg det som at motpoler dominerte på en del områder. Bergen har BIT Teatergarasjen som er sentral for den eksperimentelle scenekunsten, men som orienterer seg mer mot det visuelle og situasjonelle, og sjeldent programmerer forestillinger der teksten er et formmessig fokus. På den andre siden var dramatikken man så mest av på institusjonsteatrene ofte utformet innenfor ganske veletablerte konvensjoner. Jeg ønsket å skape et dedikert forum for ny scenetekst, og undersøke tekstens rolle i samtidsteateret fra ulike ståsteder.

Å mangfoldiggjøre scenen

– Jeg inviterte med meg Miriam Prestøy Lie og vi søkte om å være gjestekuratorer på Cornerteateret under fanen Cornerstone. Slik ble vi til Cornerstone v/Vik & Lie, og utviklet en ganske omfattende programserie som gikk 2019-2020. Det første året hadde vi et fokus på iscenesatte lesninger, med formspråk eller perspektiver som på en eller annen måte kunne utvide teaterdiskursen på Vestlandet. Dette er det overordna målet vårt: å utvide og mangfoldiggjøre teaterscenen. Vi ønsker å løfte uttrykk som har manglet spillerom eller vært underrepresentert, og jobber med dette i bred forstand. Etterhvert vokste behovet for å lage en festival, vi tenkte først på det som en minifestival, men den vokste seg ganske stor og det ble Bergen Dramatikkfestival. Elin Grinaker har hele veien også vært en viktig sparringspartner i det hele.

Dere planlegger en ny festival til neste år – er Bergen Dramatikk Festival kommet for å bli?

22. august var det en åpen innsending, fikk dere mange bidrag?

– Vi fikk inn 63 ulike tekster og det er omtrent det samme som sist. Dessverre var fristen kortere enn ønsket, og det skyldes noe så kjedelig som at vi måtte ha økonomien på plass før vi kunne utlyse.

Juryen består som sist av Elin Grinaker, Miriam Prestøy Lie og Idun Vik, i tillegg har de fått meg seg Cecilie Løveid denne gangen.

Suksessoppskrift

Da Bergen Dramatikkfestival gikk av stabelen i august i fjor virket det som alle var fornøyd, ikke bare dramatikerne, men andre fra scenekunstfeltet, publikum og ikke minst kritikerne. Festivalen fikk en massiv pressedekning i alt fra lokalaviser til nasjonale aviser og tidsskrifter som Vagant og Shakespearetidsskriftet. Til og med været var godt.

Hva var det som gjorde at det ble så vellykka, tror du?

– Det vi gjorde på festivalen var ikke så annerledes fra det Cornerstone har drevet med hele tiden, men det at vi sentrerte det, gjorde at det var lettere å få oppmerksomhet. Så ble det tydeligere at programmet peker ut i mange ulike retninger. Både mot de som jobber i det frie feltet og de som orienterer seg mot institusjonene. Vi hadde godt samarbeid både med Den Nationale Scene, Proscen og andre, og opplevde veldig god støtte fra feltet.

– Vi var også veldig heldige med timingen, det var en gyllen luke i tiden, en åpning etter en periode med nedstenging og folk var sulten på kunst og kultur. Vi kom jo også med noe nytt, så vi fikk mye oppmerksomhet. Jeg har knapt vært med på noe som har fått så mye oppmerksomhet noen gang.

Teatertenkning

Jeg vil også trekke fram det faglige programmet som interessant, det skal dere vel fortsette med?

– Ja absolutt, en viktig del av prosjektet er å prøve å bidra til å utvikle et språk og en samtale rundt den nye sceneteksten, og se på hvilke tradisjoner og konvensjoner man forholder seg til og går i forhandling med.

Har du savna en tenkning rundt scenekunstfeltet?

– Ja og nei. Det er en del samtaler jeg har savna her i Bergen og på Vestlandet. En del problemstillinger jeg gjerne skulle sett adressert, som vi har tatt tak i. Min tid på BIT Teatergarasjen og teatervitenskap har vært veldig viktig for meg, hvor sammenhengen mellom teori og praksis er helt sentral. Men jeg tror det er avgjørende å gå inn på en åpen nok måte når man ser på forbindelsene. Om det blir for tungt og akademisk kan det kjennes irrelevant for praktikerne. Jeg er opptatt av at det vi driver med er en kollektiv kunstform, også for de skrivende. Ingen opererer i et vakuum, det som skrives av en person alene er som regel et svar på, og en anledning til å skape, ringvirkninger i feltet. Med fagprogrammet ønsker vi å kickstarte noen samtaler og å adressere noen spørsmål – som vi håper at kan fortsette i baren og mingleområdene mellom arrangementene, og videre ut i feltet.

Nystarta forlag

Samtidig med festivalen kom boka Sett herfra er alt annerledes som består av alle tekstene fra festivalen – i tillegg til en enquete der dramatikerne svarer på spørsmål om teksten og slik må sette den inn i en kontekst. Boka ble gitt ut på det nystarta Cornerstone forlag og er senere blitt kjøpt inn av Norsk Kulturråd.

– Vi driver jo med forgjengelighetens kunst! Det er teatrets superkraft, likevel vil jeg gjerne slå et slag for at sceneteksten har en verdi i seg selv og gi den et videre liv. Antologien er også en fysisk manifestasjon av festivalen.

Hvordan ser du for deg neste års festival?

– Vi må jo levere minst like bra! Sist hadde vi mange iscenesatte lesninger og det kan være bra, men jeg ønsker å presentere flere fullskalaproduksjoner, det tror jeg vil gjøre festivalopplevelsen enda rikere.

– Vi har en søsterorganisasjon i Sverige som heter Amfi som ønsker å utfordre og utvikle den svenske samtidsdramatikken. Og jeg kan røpe allerede nå at vi kommer til å få flere gjestespill derfra. På lang sikt ønsker jeg et enda mer omfattende samarbeid med teateraktører både fra Vestlandet, nasjonalt og nordisk.